Krigen i Ukraina:

Putins store katastrofe

Den ukrainske motstandskraften var større enn noen hadde forutsett. Mest overrasket av alle ble president Vladimir Putin selv. - Krigen var en strategisk katastrofe av Putin, sier norsk ekspert.

BEGRAVER SINE EGNE: Soldater fra Wagnergruppa begraver en av sine drepte soldater. Foto: Reuters/NTB.
BEGRAVER SINE EGNE: Soldater fra Wagnergruppa begraver en av sine drepte soldater. Foto: Reuters/NTB. Vis mer
Publisert

Det som i utgangspunktet skulle være en rask og ukomplisert invasjon av Ukraina, har vist seg å bli Vladimir Putins aller største mareritt. Titusenvis av soldater har blitt drept, og deler av hæren er lagt i ruiner.

Den ukrainske hærens slagkraft stanset russisk militær framgang de fleste stedene de forsøkte seg. Russland opplever nasjonens største rystelse siden kollapsen av Sovjetunionen.

- At Putin valgte å gå til krig mot Ukraina ga ingen mening. Det var en strategisk katastrofe av Putin, sier den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug, tidligere sjef for Forsvarsstaben.

Generalløytnant Arne Bård Dalhaug i Dagbladets redaksjon. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Generalløytnant Arne Bård Dalhaug i Dagbladets redaksjon. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Dårlig utstyrte russiske soldater, som trodde de skulle på øvelse, ble kastet inn i krigen uten opplæring eller forståelse over situasjonen de plutselig befant seg i.

Totalt uforberedte soldater

Et eksempel er soldater fra den russiske 155. marineinfanteribrigade som ble sendt inn i Ukraina i september 2022 uten kart, kommunikasjonsutstyr eller medisiner. Bare noen uker før de ble sendt i krigen arbeidet de som sjåfører, fabrikkarbeidere eller i butikker.

Mot et velorganisert ukrainsk forsvar forteller nå flere soldater til New York Times hvordan de havnet i «kjøttkverna» og ble et lett bytte for ukrainerne.

- Dette er ikke en krig. Det er en tilintetgjørelse av det russiske folket av sine egne befale, sier Mikhael på telefon til avisa fra et sykehus like utenfor Moskva.

UKRAINA: Russiske soldater må rulle i sikkerhet når de oppdages av en ukrainsk droneoperatør i Bakhmut. Video: Forsvaret i Ukraina. Vis mer

Han forteller om hvordan soldater uten militær trening ble dyttet fram i krigen, om medisinsk personell som ikke kunne førstehjelp og soldater som tok i Kalasjnikov-gevær for første gang i sitt liv.

- Av de 60 soldatene som var i min tropp, ble 40 av dem drept på en og samme dag i byen Pavlivka i Øst-Ukraina. Bare åtte unngikk å bli drept eller alvorlig skadd, sier han.

OPPFORDRING: Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin hyllet sine tidligere soldater. Samtidig kom han med en oppsiktsvekkende oppfordring. Video: Twitter, Telegram, RIA/Reuters. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Krigen i Ukraina har blitt en krig hvor russerne sakte, men sikkert slites ned i en hengemyr. På krigens 322 dag kontrollerer de nå et landområde mindre enn det de først tilegnet seg i begynnelsen av krigen.

Krigen i Ukraina overrasket Putin

- Det er helt åpenbart at russerne ble overrasket over den ukrainske motstanden. Mye tyder også på at Vladimir Putin selv er den som ble mest overrasket over dette, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.

Han mener at Russland gjennom de områdene de annekterte i Øst Ukraina i 2014 hadde alt de kunne ønske seg. Før Russland gikk til krig, var det også utenkelig at Ukraina kunne bli medlem av Nato eller EU.

- Svært få trodde han ville angripe - det ga ingen mening, sier Dalhaug.

Årsaken til dette kan være mange og sammensatt. Likevel er det særlig to punkter den pensjonerte generalen vil trekke fram:

- Den etterretningen Putin fikk før han bestemte seg for å gå til krig kan umulig ha vært riktig eller spesiell presis. Den andre faktoren er at han muligens ikke var klar over graden av korrupsjon i militæret, eller hvor dårlig det sto til i de forskjellige avdelingene, sier han.

TABBE: Det stiles spørsmålstegn ved russiske etterretningskilder og jobben de gjorde i forkant av invasjonen av Ukraina 24. januar 2022. Eksperter mener det var en stor tabbe å gå til krig. Foto: AP/NTB.
TABBE: Det stiles spørsmålstegn ved russiske etterretningskilder og jobben de gjorde i forkant av invasjonen av Ukraina 24. januar 2022. Eksperter mener det var en stor tabbe å gå til krig. Foto: AP/NTB. Vis mer

Han får støtte av Sven G Holtsmark, professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) med Russland som spesialfelt, som poengterer at heller ikke vestlig etterretningskilder hadde forutsett hvor dårlig den russiske offensiven gikk.

- Putin ble ganske sikkert overrasket over den motstanden de møtte fra Ukrainerne. Hvis han hadde visst resultatet ville han ikke satt i gang denne krigen, det er jeg overbevist om, sier Sven G Holtsmark til Dagbladet.

Godt hjulpet av europeiske og amerikanske våpen har den ukrainske hæren klart å holde stand. Våpenstøtten til Ukraina er skalert opp, og landet vil få enda tyngre våpen utover i 2023.

Får stridsvogner

Ukraina har i lengre tid ønsket seg stridsvogner og mer langtrekkende rakettsystemer. Flere land sender stormpanservogner til Ukraina, og Storbritannia vurderer å gi Challenger 2-stridsvogner. De får trolig også stridsvognene Leopard 2 og amerikanske M1 Abrams, men så langt har de ikke fått garantier om disse

Det siste steget opp på eskaleringsstigen var da Volodymyr Zelenskyj i Washington ble lovet Patriot-rakettsystemet.

- Det som skal til for at Ukraina skal få et overtak i krigen er mer militær støtte, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse mandag denne uka.

NATO-SJEF: Nato-sjef Jens Stoltenberg mottok Sønsteby-prisen for 2023 på Akershus festning mandag. «Med kløkt, engasjement og utvist lederskap har Jens Stoltenberg gitt uvurderlige bidrag til å holde NATO samlet i en kritisk tid», skriver Sønstebyfondet i pressemeldingen. Foto: Heiko Junge / NTB
NATO-SJEF: Nato-sjef Jens Stoltenberg mottok Sønsteby-prisen for 2023 på Akershus festning mandag. «Med kløkt, engasjement og utvist lederskap har Jens Stoltenberg gitt uvurderlige bidrag til å holde NATO samlet i en kritisk tid», skriver Sønstebyfondet i pressemeldingen. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

- Jo mer støtte Ukraina får, jo mer sannsynlig er det at vi kan få til en fredelig, framforhandlet løsning hvor Ukraina overlever som en selvstendig, demokratisk nasjon i Europa. Det er derfor våpen som er veien til fred i Ukraina, simpelthen fordi Ukraina må styrkes på slagmarken for at president Putin skal være villig til å sitte og forhandle fram en løsning som respekterer Ukrainas selvstendighet, fortsatte generalsekretæren.

Sven G. Holtsmark mener Ukraina er helt avhengig av våpentilførsel hvis de skal på offensiven i krigen.

- Russland hadde et voldsomt materielt overtak, og dette er nok slitt ned, men vi vet ikke helt hva Russland kan mobilisere. Den siste tida har vi sett et Ukraina som kjemper en defensiv kamp. For at de skal vinne fram med frigjøringen av okkuperte områder må de snu krigen og komme seg på offensiven. Da trenger de stridsvogner, pansrede kjøretøyer og mye artilleri, sier han.

EKSPERT: Professor Sven Holtsmark ved FFI mener Ukraina må få tilførsel av våpen for å komme seg på offensiven i krigen. Foto: Dagbladet.
EKSPERT: Professor Sven Holtsmark ved FFI mener Ukraina må få tilførsel av våpen for å komme seg på offensiven i krigen. Foto: Dagbladet. Vis mer

Nikolaj Patrusjev, lederen for det russiske sikkerhetsrådet, mener Vesten forsøker å splitte Russland og slette landet fra det politiske verdenskartet.

Han mener også at krigen i Ukraina reelt sett er en militær konflikt mellom Russland og Nato.

- Hendelsene i Ukraina er ikke et sammenstøt mellom Moskva og Kyiv. Dette er en militær konfrontasjon mellom Russland og Nato, først og fremst USA og Storbritannia, sier Patrusjev.

Akkurat den uttalelsen vekker ikke spesielt mye oppsikt.

- Det har han sagt hele tida, det er ingenting nytt i dette. Putin sier det i sine taler, og det er vanskelig å forstå hva som er poenget med dette. Uttalelsen har ingen effekt lengre, sier Sven G. Holtsmark.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer