Krigen i Ukraina:

Putins svakhet: - Risikabelt

Mens ukrainske soldater frivillig kjemper for å redde nasjonens overlevelse, slåss russiske soldater i en krig der lønnsslippen trolig betyr mer, ifølge professor Tormod Heier.

UTFORDRING: Russland har ikke opplyst hvor mange soldater som har dødd i Ukraina. Ukraina hevder at de har drept eller såret minst 45 000 russiske soldater. Motivasjonen til soldaten er en utfordring for Russland. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP
UTFORDRING: Russland har ikke opplyst hvor mange soldater som har dødd i Ukraina. Ukraina hevder at de har drept eller såret minst 45 000 russiske soldater. Motivasjonen til soldaten er en utfordring for Russland. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Generelt kan vi si at det ofte oppleves vanskelig for den angripende part å opprettholde en høy kampmoral når det ikke utkjempes en eksistensiell krig på eget territorium. Det oppleves bare som mye mer risikabelt, sier professor i militær strategi og operasjoner, Tormod Heier ved Stabsskolen.

Søndag opplyste det britiske forsvarsdepartementet at de russiske styrkene fortsatt sliter med - nettopp - lav kampmoral. Det er en svakhet for Putin og hans angrepskrig.

- De russiske kommandokjedene er tradisjonelt sett svært lukket, og derfor får heller ikke soldatene ute i felt mye informasjon om hvorfor denne krigen er så utrolig viktig at den er verdt å ofte liv og helse for, sier Heier.

KAMPMORAL: En svakhet hos de russiske styrkene er manglende kampmoral, ifølge professor Tormod Heier. Foto: Olga Maltseva / AFP / NTB
KAMPMORAL: En svakhet hos de russiske styrkene er manglende kampmoral, ifølge professor Tormod Heier. Foto: Olga Maltseva / AFP / NTB Vis mer

- Manglende fellesskap

Dessuten ser det ut til å mangle russiske offiserer og underoffiserer med bred kamperfaring på de laveste nivåene, noe som er viktig for at soldatene skal oppleve samhold, trygghet og fellesskap i ekstreme situasjoner, mener professoren.

- Det kan virke som at soldatene ikke hatt fått mye samtrening før de ble sendt i krigen. Samtrening gir nemlig sammensveisede team, som kan dra nytte av et sterkt militærfaglig fellesskap.

Heier fortsetter:

- Derimot kan det se ut til at de russiske soldatene kommer fra ulike deler av landet, fra ulike avdelinger i ulike militærdistrikter. Hvorvidt de har fått bygd opp den grunnleggende fellesskapsfølelsen som vi på vestlig side ofte vektlegger, er derfor et åpent spørsmål.

Han mener mangelen på et slikt kollektivt fellesskap gjør avdelingene mer psykisk sårbare for ukrainske motangrep.

STERKE BILDER: Det som skal være russiske soldater åpnet ild for å spre ukrainske demonstranter, Kherson, 21. mars 2022. Video: Reuters / Twitter / Reddit. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Kampbonus

I den britiske etterretningens rapport fra søndag heter det:

«I tillegg til kamptretthet og høye tap, fortsetter en av de vanligste klagene fra utplasserte russiske soldater å være problemer med lønnen deres».

I det russiske militæret består soldatenes inntekt av en beskjeden grunnlønn, forsterket med bonuser og godtgjørelser.

Ifølge den britiske rapporten har det høyst sannsynlig vært store problemer med at betydelige kampbonuser ikke har blitt utbetalt.

«Dette skyldes sannsynligvis ineffektivt militærbyråkrati, den uvanlige juridiske statusen til den 'spesielle militæroperasjonen', og noe direkte korrupsjon blant befal», heter det i rapporten.

Samtidig har det russiske militæret konsekvent unnlatt å gi grunnleggende rettigheter til tropper som er utplassert i Ukraina, inkludert passende uniform, våpen, rasjoner og lønn, hevder etterretningen.

«Dette har nesten helt sikkert bidratt til den fortsatt skjøre moralen til mye av styrken», hevder de.

PROFESSOR: Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
PROFESSOR: Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

- Lokker fattige

Det at de russiske kampstyrkene ikke har tilgang til et robust logistikk- og støtteapparat, som tilfører mat, medisiner, ammunisjon og reservedeler, kan også bidra til å slite ned avdelingene, mener Heier.

- Når soldatene i tillegg ikke har med seg ledere man kan stole på fordi de selv ikke har bred kamperfaring, kan dette redusere kampkraften, motivasjonen og viljen, mener han.

- Kan en kampbonus gjøre noe med denne motivasjonen?

- Ja, for unge menn som i utgangspunktet har dårlig råd, som kommer fra fattige strøk, og som ikke har andre inntektsmuligheter, kan dette være tilfellet, svarer professoren, og fortsetter:

- Men dermed vil også mange russiske avdelinger være tuftet på et svakere og mer sårbart fundament enn deres ukrainske motstandere. For mens ukrainske soldater kjemper frivillig for å redde nasjonens overlevelse, slåss de russiske soldatene i en krig der lønnsslippen betyr mer, i en krig de mest sannsynlig ikke har et sterkt følelsesmessig engasjement for.

- Lite risikovillig

Dette problemet gir de russiske styrkene mindre kampkraft ute i felt, fordi risikoviljen er begrenset, mener han.

- Dermed klarer heller ikke de russiske styrkene å utnytte de mange små mulighetene som av og til oppstår langs frontlinja til egen fordel, sier Heier.

Han beskriver den russiske ledelsesfilosofien i de politiske og militære kommandokjedene som «et uttrykk for en fryktbasert ledelseskultur som fører til selvsensur og gruppetrekning».

- Dette gjør det enda vanskeligere for de russiske styrkene på bakken å tilrive seg initiativet. Dette er fordi frykten for å bli straffet dersom noe går galt, kveler nesten ethvert spontant initiativ som kunne ha forbedret situasjonen på bakken. Jeg tror det er få russiske soldater som tør å gjøre noe uten at de først har blitt beordret til det på forhånd, sier han.

Et annet forhold som gjør de russiske avdelingene sårbare er mangelen på en bærekraftig rotasjonsordning, der det hele tiden kommer inn nye uthvilte soldater som kan avlaste de slitne, ifølge Heier.

- Soldatene slites derfor ut fysisk og mentalt.

- Hvem er de russiske soldatene?

- Jeg tror det er unge og gamle, men mest unge som kommer fra alle deler av landet - gjerne fra grisgrente strøk. Og så ser vi ispedde elementer fra private sikkerhetsstyrker, som Warner-gruppa, fremmedkrigere fra Syria, og militser fra Tsjetsjenia, svarer Heier.

BOMBES: Ukrainas forsvarsstyrker hevder at 12 russiske soldater ble drept i dette angrepet. Video: KameraOne. Reporter: Magnus Paus Vis mer

Brorskap

Han mener en del av de russiske styrkene er «en broket forsamling, som ikke har den samtrente kvaliteten som ukrainerne har».

- Det betyr også at de russiske styrkene, etter seks måneders slit, kan framstå som fragmenterte – uten evne til å operere sømløst sammen i et større og mer velordnet, effektivt forband. Denne mangelen på overordnet «systemintegrasjon» gjør at russiske framstøt ofte koster mer enn de smaker, og at små seire ikke omsettes til nye territorielle besittelser.

Men, legger Heier til:

- For de soldatene som har vært i samme avdeling i måneder - kanskje helt siden krigen startet - vil samhørighetsfølelsen være en annen.

- Det utvikler seg alltid et brorskap mellom dem som utsettes for ekstreme fysiske og psykiske påkjenninger. De har blitt sveiset sterkt sammen gjennom seks måneder med hard krigføring, sier han.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer