Putins tapte troverdighet

Russlands president Vladimir Putin har problemer. Etter gisseldramaet i Moskva må han besvare minst tre spørsmål. Alle dreier seg om noe så alvorlig som presidentens troverdighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I GÅR KVELD var 117 gisler fra gisseldramaet i Moskva erklært døde. 115 av dem ble drept av gass og ikke av kuler. Det betyr at Russlands president Vladimir Putin har flere ubehagelige spørsmål han må besvare.

Det første er hvordan rundt 50 tungt væpnete tsjetsjenere - mange av dem etterlyst som terrorister - kunne ta seg inn i hjertet av Moskva og ta mer enn 800 mennesker som gisler? Det andre spørsmålet er hva slags gass som ble brukt da teateret, der virkeligheten overgikk noe skrevet drama, ble stormet. Hvorfor valgte man å bruke en gass som har tatt livet av minst 115 gisler, og som kan ta livet av enda flere?

Det tredje er det mest grunnleggende: Hvordan skal man forsvare en fortsatt krig i Tsjetsjenia, når den har så store menneskelige ofre?

ALLE SPØRSMÅLENE er politisk farlige for den russiske presidenten. Det første fordi Putin ble president nettopp fordi han lovte å stanse all tsjetsjensk terror med en ny krig i Tsjetsjenia. Det spørsmålet russere flest nå stiller seg, er hvor stor den menneskelige prisen for dette endeløse tsjetsjenske felttoget egentlig skal være? Det andre spørsmålet rammer like hardt. For hvem bruker gass som dreper minst 115 uskyldige sivile? Selv om saken er god og man står overfor helt skruppelløse terrorister?

PRESIDENT PUTIN ba lørdag kveld om tilgivelse fra pårørende som har mistet sine kjære i gisseldramaet i Moskva. Det betyr at han har lært mye etter at ubåten «Kursk» gikk til bunns i Barentshavet for litt mer enn to år siden.

Da var Putin fraværende og usikker overfor en nasjonal katastrofe som rørte menneskers hjerter. Nå er han herværende, men så er også hans personlige ansvar for krigen i Tsjetsjenia et helt annet. Mens dramaet i Barentshavet var en etterlevning av den kalde krigen, og avslørte sovjetsystemets mange ubehjelpelige sider, er krigen i Tsjetsjenia en postkommunistisk konflikt.

Problemet er at den postkommunistiske konflikten løses på en måte, og med et voldsnivå, som på helt avgjørende måter viser at i dagens Russland lever sovjetisk tenkning og praksis i beste velgående.

DAGENS KRISE er på mange måter større enn krisa i forbindelse med «Kursk»s forlis. Grunnen er at Putin på en helt annen måte er personlig knyttet til krigen i Tsjetsjenia. Hele Russland vet at krigen ikke går særlig godt. Nesten hver dag blir russiske soldater drept. Nesten hver måned blir Russland ydmyket av større tap, som da et overlastet helikopter ble skutt ned over Groznyj for to måneder siden, og mer enn 150 soldater døde. Det hjelper ikke at både Putin og regjeringen har proklamert krigen for avsluttet og vunnet. Tsjetsjenia er Russlands Vietnam og krigen blir stadig mindre populær i Russland. Det er en økende erkjennelse av at den menneskelige prisen for krigen er for høy.

DET MEST presserende spørsmålet for Vladimir Putin nå er hvorfor så mange gisler måtte dø. Om all volden strengt tatt var nødvendig. Pårørende og andre reagerte i går voldsomt på at myndighetene ennå ikke har forklart hva slags gass som ble brukt mot terrorister og gisler. Legene protesterer også, og sier hemmelighetskremmeriet gjør legenes jobb med å redde liv vanskeligere.

Bortsett fra hemmelighetskremmeriet - som framstår som en uhyggelig levning fra Sovjet-tida - er spørsmålet om voldsbruk i gisselaksjonen lettest å svare på. Elitestyrken Alfa sto overfor en liten hær av terrorister - 50 mennesker - som hadde truet med å sprenge seg selv og hele teateret i lufta. De var kommet til Moskva for å dø, ikke for å snakke.

Selv om myndighetene i går ikke gikk i direkte polemikk med sine kritikere, så vil de forsvare seg med at de måtte bruke den volden som var nødvendig for å knuse terroristene. Myndighetene har allerede sagt at det er en stor triumf at terroristene ikke rakk å sprenge seg selv og teateret i lufta.

PROBLEMET for myndighetene er at bruk av vold i Russland er påtrengende vanlig, og at det er en generell kritikk som nå rammer president Putin og myndighetene. Kanskje var bruken av gass nødvendig for å unngå enda større tap, men myndighetene rammes av en grunnleggende kritikk som er problematisk.

Og så er selvsagt hemmeligholdet rundt hva slags gass som ble brukt historien om tragedien som er så drøy at den nesten blir komisk.

Det grunnleggende problemet for Vladimir Putin er selvsagt krigen i Tsjetsjenia. Men det er et problem som ingen russer er mindre egnet til å løse enn Vladimir Putin selv. Han er bundet av sin krig, sin retorikk og - la oss være helt åpne - av sin væremåte. Terroraksjonen i Moskva har satt et svært kritisk søkelys på krigen i Tsjetsjenia. Derfor kan Russland oppleve flere terroraksjoner.

Det er besluttsomme kvinner og menn som gir liv til krigen i Tsjetsjenia. Om ikke annet, så viste gisselaksjonen i Moskva dette.