Putins valg

Året er 2008. Da avgjøres det om Russland er et vaklende demokrati eller et gryende diktatur. Og selv om Putin ikke selv er kandidat, er det Putins valg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ARVEFØLGE har alltid vært vanskelig i Russland. Det er det fortsatt. For i Russland, som formelt sett er et demokrati, diskuterer man to ting. Det første er om president Vladimir Putin skal endre grunnloven, for å kunne velges for en tredje periode. Det andre er hvem den samme Putin skal utpeke som sin etterfølger, hvis han altså ikke velger å endre grunnloven. Som premiss for begge spørsmål ligger at det er Putin som bestemmer, og at han gjør det som passer ham best. Demokratisk?

NÅ HAR PUTIN forsikret at han ikke skal stille til en tredje valgomgang. Han har begrunnet det godt, med at den politiske stabiliteten er best tjent med at han ikke stiller. Men spekulasjonene om at han likevel er åpen for å stille, har ikke forstummet. For det er unntaket, snarere enn regelen, at Russlands hersker gir fra seg makta frivillig. Tsarer som generalsekretærer har alle dødd med støvlene på, hvis de ikke har blitt tatt av dage av rivaler. Den første hersker i Russlands historie som overlevde et arveskifte, var Nikita Khrustsjov da Leonid Brezjnev og andre arrangerte et kupp mot ham i 1964. Så døde noen generalsekretærer med støvlene på, før Mikhail Gorbatsjovs Sovjetunionen opphørte å eksistere i 1992, og han ble tidenes Johan uten land. I det gjenfødte Russland ble Boris Jeltsin president, og var det til han håndplukket Vladimir Putin, som ble valgt i 2000.

NÅ ER ALLES øyne rettet mot 2008. Og selv om Putin altså etter grunnloven ikke kan velges, er han den eneste politiske nerder i Russland snakker om. Valget betraktes som selve lakmustesten for demokrati i Russland, og det ser ikke godt ut. Da Putin ble gjenvalgt i 2004, var det etter at alle seriøse motkandidater var utmanøvrert, og presidenten stilte mot en gjeng mer eller mindre godt kamuflerte klovner. Putin - og mennene rundt ham - har gjort det klart at de ikke tåler å bli utfordret. De som har prøvd, har lidd ublide skjebner, som multimilliardæren Mikhail Khodorkovskij, som sitter i fengsel, og Mikhail Kasjanov, som var Putins statsminister i fire år. Kasjanov var statsminister i fire år med sterk økonomisk vekst, men ble kastet før valget i 2004 fordi han lente seg for mye mot Russlands styrtrike oligarker.

MEN DA DET viste seg at Kasjanov hadde politiske ambisjoner, var etterforskere straks på pletten. De forsøker å etablere en kriminalsak på en eiendom Kasjanov kjøpte mens han var statsminister, til en mistenkelig lav pris. Akkurat i Khodorkovskij-saken ser det ut til at påstått økonomisk kriminalitet skal ramme mennesker med ambisjoner om å utfordre Putin og makta, og ikke alle de andre i Russlands nye elite. Der er det mange som har gjort liknende eller verre ting enn det Khodorkovskij eller Kasjanov har gjort. Blandingen av pengemakt og politisk makt i det russiske politiske system er så omfattende at korrupsjon er en selvsagt del av systemet. Men Kasjanov har bestemt seg for å slåss. I september gjorde han det klart at han vil stille i presidentvalget i 2008.

DET RUSSISKE politiske system opplever nå en viss grad av resovjetisering. Putin og mennene rundt ham posisjonerer seg nå for å beholde makta etter 2008, enten det er Putin eller en annen som blir president. Alt gjøres for å hindre folk utenfor maktapparatet i å utfordre makta. Makta skal fornye seg selv, og være selvrekrutterende, ikke så ulikt et sovjetisk politbyrå. Og Putin og hans maktapparat har - for å si det med Sandemose - pyntet seg med horn. De er beredt til å slåss for sine posisjoner, også etter 2008.

MÅTEN PUTIN og hans menn håndterer valget i 2008 på, vil definere det russiske samfunnet i mange år framover. Skal landet styres av et selvrekrutterende maktapparat som knuser alle utfordrere, eller vil en stadig skjevere sosial utvikling tvinge fram et system som er mer i dialog med sine velgere? Valget er til en viss grad velgernes. Men det er først og fremst Putins.