Pyrrhosseier for Khatami?

Forrige helg gikk det iranske folk til urnene og støtte mannjevnt opp om den «liberale» presidenten Khatami.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President Mohammad Khatami har fått fornyet tillit. Mer enn tre av fire iranske velgere foretrakk Khatami og hans etterhvert nokså møllspiste reformprogram, fremfor noen av de ni motkandidatene som kjørte det de kunne på landets trøstesløse økonomi. En valgdeltakelse på 67 prosent er ikke spesielt imponerende, men høyere har den aldri vært ved noe gjenvalg av en sittende regjeringssjef.

Iran har en levende valgkanal. Ved alle valgene de siste årene har moderate krefter vunnet stort. Tross dette er det likevel ingen tvil om det iranske regimets undertrykkende karakter. Den politiske debatten er vital, men langt fra fri. Rettssikkerhet finnes ikke. Mange ledende opposisjonelle er fengslet. Ja, et så stort antall journalister og intellektuelle sitter nå i Evin-fengselet i Teheran at det på folkemunne er omdøpt til Evin-universitetet.

Prestene

Etter revolusjonen i 1979 ble Iran en islamsk republikk. Den religiøse lederen ayatolla Ali Khamenei - ikke presidenten - er statsoverhode. Han er utpekt av en gruppe sentrale skriftlærde, og har hånd om viktige sider av den utøvende makt. Maktbasis for den konservative fløy av presteskapet er ellers for en stor del rettsvesenet, revolusjonsgarden og etterretningstjenesten.

Det religiøse grep om politikken sikres også via Vokternes råd. Dette er et særegent overhus med 12 medlemmer, den ene halvparten skriftlærde utnevnt av ayatolla Khamenei, og den andre rettslærde med indirekte mandat fra den åndelige lederen. Vokterne kan nedlegge veto mot enhver lov fra det reformvennlige parlamentet, enten fordi den strider mot islamsk lære, eller fordi den bryter med konstitusjonen.

Sile

I tillegg har Vokterrådet som oppgave å sile kandidater som ønsker å stille til valg, og avvise dem som ikke er «kvalifiserte». Iranske presidentvalg er strengt regulert. Denne gangen bestemte vokterne i midten av mai at 10 av 817 registrerte presidentkandidater kunne slippe gjennom nåløyet. Valgkamp er kun lovlig de siste tre ukene før valgdagen, noe som selvsagt sterkt favoriserer kandidater som på forhånd har et navn - som den sittende presidenten.

President Khatami signaliserte på et tidlig tidspunkt at det var usikkert om han ville søke gjenvalg. Begrunnelsen var alle problemene han hadde støtt på når det gjaldt å sette reformideer ut i livet; mer eller mindre skjulte motkrefter viste liten respekt for den skrevne grunnloven, som tross alt legger betydelig makt til president, regjering og parlament. Samtidig ville reformprosessen få en knekk uten økt tilslutning til Khatami, sammenlignet med de 69 prosent som ble oppnådd ved sist valg.

Rekord

Svaret fra Vokternes råd var å nominere et rekordstort antall motkandidater, noen av dem med antatt sterk regional støtte. Videre lot de konservative være å stille med egen kandidat, og de stilte seg heller ikke bak noen av Khatamis konkurrenter. Mot denne bakgrunn er ayatolla Khameneis gjentatte oppfordringer om å bruke stemmeretten interessant. Han understreket at høy valgdeltakelse var ensbetydende med støtte til revolusjonen og det islamske styringssystemet. Dermed ble mange reformvennlige satt under krysspress. Ved å stemme på Khatami og hans reformprogram, risikerte en samtidig at stemmen ble tatt til inntekt for status quo. Dette ble også et viktig tema i valgkampen. Rent formelt har heller ikke de konservative tapt valget, i og med at de ikke stilte med egen kandidat.

Selv om Khatami har fått et uomtvistelig folkelig mandat, er det langt fra sikkert at seieren lar seg omsette i konkrete, demokratiske og økonomiske reformer. Det første slaget vil stå om fortolkningen av valgresultatet.

Overenskomst

Det har blitt spekulert i om Khatamis nøling med å ta gjenvalg ga ham et forhandlingskort overfor de konservative før valget. Situasjonen i Iran er labil, og det ville kunne virke destabiliserende ikke å ha Khatami blant kandidatene. Det sies at Khatami fikk forsikringer om at ayatolla Khamenei vil holde de mest aktivistiske elementene innen rettsvesenet i tømme, mot at han stilte for fire nye år. Det er imidlertid ikke åpenbart at en slik overenskomst er troverdig.