Pyser på Løvebakken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er noe veikt over de parlamentariske lederne som ikke våger å ta en debatt om statsformen av hensyn til kongefamilien. De kongelige har jo gjentatte ganger sagt at de gjerne ser at dette debatteres. I et monarki i dag er det rimelig at kongefamilien har et avslappet forhold til den konstitusjonelle debatten. Det er ikke lenger slik at en omveltning betyr at kongelige hoder faller og at statsoverhodets familie blir jagd ut av landet. På Skaugum har de jo en bra gård.
  • Det merkelige er at det var daværende stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl som et par måneder før kronprinsbryllupet i fjor høst la lokk på debatten. Hun hadde jo grunnlovskommisjon som hjertesak. Men hun var livredd for at det skulle bli debatt om statsformen, og hun ville holde statskirken utenfor. Hva i all verden blir det igjen til noen konstitusjonell debatt da? Vel, de kan jo drøfte språket. Den gammelmodige språkformen skal være et hinder for at folk forstår hva som står der. Men ingen vil da finne på å gjøre Grunnloven til sengelektyre?
  • Utredningen om et eventuelt mandat for en grunnlovskommisjon som ble lagt fram i vinter, var så å si blottet for politisk kontroversielle problemområder. Det må ha vært dypt i Kolle Grøndahls ånd. Riktignok pekte man på mindretallsparlamentarismen som et problem, og tiltak for å styrke regjeringene ved tillitsvoteringer eller innsettingsvedtak ble nevnt som mulige nye ordninger. Men forholdet til internasjonale konvensjoner, vårt forhold til EUs direktiver og til de internasjonale domstolene ble bare nevnt i forbifarten som problemområder som kunne drøftes.
  • Arbeiderpartiets daværende parlamentariske leder, Hill-Marta Solberg, sier til Aftenposten nå at hun ikke registrerte noe press innad i partiet for en konstitusjonell debatt. Nei vel, hvis det ikke finnes noen sterke pressgrupper, finnes det jo ikke grunner for politikk i vår tid. Vi har intet konstitusjonelt klima blant våre ledere. Da er det like greit å legge lokk på alt. Å sette i gang et stort utredningsarbeid for å modernisere språket i Grunnloven er i hvert fall anstaltmakeri.