Pysete unger får trøbbel

- Tantementalitet som kan få uheldige konskvenser for barns utvikling, sier professor Lars Smith ved Universitetet i Oslo om de nye forskriftene for lekeplassutstyr. Nå fjernes sklier og husker fra parker og lekeplasser landet rundt. - Overbeskyttede barn får problemer med å takle utfordringer seinere i livet, hevder Smith.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er nå innført forbud mot huskeseter av tre med metallbeslag. Nå skal de være av gummi eller annet støtabsorberende materiale.

- Det er en illusjon at man kan beskytte barn mot alle slags farer. De fleste ulykker er umulig å forebygge, og gjør man det, skjer det til store omkostninger for barna. Ikke fordi lekeapparatene blir fysisk fjernet, men fordi utfordringene blir det. Barn må ha utfordringer og overvinne disse om leken skal være utviklende, sier Smith.

Han ser også et økende gap mellom en overbeskyttet barndom og et ungdomsliv som for de fleste er langt vanskeligere og mer utrygt i dag enn bare for få år siden. Barn som hele tida blir passet på og beskyttes, blir dårlig forberedt på utfordringer seinere i livet.

Utstyr fjernes

For noen uker siden ble samtlige sklier og husker fjernet fra Heftyes barnehave i Oslo for å tilfredsstille de nye forskriftene.

I Lillehammer kommune er det avsatt et halvt årsverk for å fjerne husker og annet lekeutstyr som kan representere fare for aktive små opplendinger.

Også Trondheim kommune, det private Barnehageforbundet og Husmødrenes Barnehaver har lagt ned tid og penger for å bedre leke-sikkerheten for de små.

- Hvis de nye reglene for lekeapparater inneholder åpenbare molbo-bestemmelser, må vi selvfølgelig gjøre noe med dem. Foreløpig vil fagdepartementet gå gjennom forskriftene på nytt og rette det som kan misforstås eller feiltolkes, sier Steinar Ness, politisk rådgiver i Kulturdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Forbauset

Forskriftene om sikkerhet ved lekeplassutstyr er utarbeidet av Produkt- og elektrisitetstilsynet og trådte i kraft i juli 1995 med en overgangsperiode på tre år. Avdelingsdirektør Britt Stokke Lønnaas sier til Dagbladet at hun ikke har fått beskjed om noen ny gjennomgang.

Hun er forbauset over latterliggjørelsen av det nye regelverket, og mener at folk som kommenterer det har mistet av syne hensikten: Et bedre og sikrere lekemiljø.

Folk som arbeider med barn mener imidlertid at regelverket virker mot sin hensikt:

Pedagogisk skadelig

Bjørn Terje Hauge er rektor ved Lilleaker skole i Oslo og har tjue års erfaring med sandkasse og lekeapparater i skolegården. Han kan ikke huske en eneste ulykke på grunn av apparatene som nå er fjernet.

- Det er ikke for ingen ting at folkevisdommen sier at brent barn skyr ilden. For meg har det alltid vært et spørsmål om i hvor stor grad barn skal beskyttes og hvor sunt dette er. Skaper vi en generasjon av persilleblad med alle påbud om bruk av hjelm og all annen beskyttelse i lekesituasjoner? I forhold til denne spørsmålsstillingen er jeg ikke i tvil om at de nye forskriftene går altfor langt. Jeg tror også de kan være pedagogisk skadelige. For det er en kjennsgjerning at skolebarn som får utfolde seg fysisk i frikvarterene også får større utbytte av læreprosessen i timene, sier Hauge, som understreker at han som rektor i Oslo-skolen må forholde seg lojalt til de nye forskriftene.

Usikre tall

Utgangspunktet for forskriftene er et tallmateriale som skal stamme fra Statens Institutt for folkehelsen. Produkt- og Elektrisitetstilsynet påstår at rundt 6500 barn årlig må legebehandles som følge av skader de har påført seg under lek.

I følge Folkehelsa er disse tallene høyst usikre, anslått til et landsgjennomsnitt etter skademeldinger fra Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad. Disse omfatter alle skader fra skrubbsår på kne via rift i finger til alvorligere skader.

Nedgang

I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå har antall alvorlige ulykker blant barn falt drastisk de siste tiåra. 145 barn i alder 1-14 år døde i 1995. 63% skyldes sykdommer, 31 prosent ulykker. Trafikkskader, drukning, kvelning/fremmedlegeme, brann og fall var de vanligste dødsårsakene. Trafikkulykker representerer alene 34 prosent. Det blir ikke ført oversikter over skader påført i lekeapparater.

TARZAN:</B> På Osterøy utenfor Bergen får barna ha det gøy på egne premisser. De får prøve ut sine grenser.