- Quick er uskyldig

- Thomas Quick har antakelig ikke drept noen, sier Jan Guillou om mannen som har tilstått over 30 drap. Svensken er dømt for å ha drept åtte personer - deriblant norske Trine Jensen og Gry Storvik - uten flere bevis enn tilståelsene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den anerkjente journalisten og forfatteren Jan Guillou karakteriserer Quick-sakene som en rettsskandale i dagens Aftonbladet.

- Quick skal ha vært den mest grusomme seriemorderen i nordisk historie. Som en skrekkfigur fra en Stephen King-roman skal han i tre tiår ha smøget seg rundt i den nordiske natten og drept over 30 personer. Alltid under de mest spektakulære former som inkluderer voldtekter, skjending, oppskjæring og kannibalisme. Problemet med denne spøkelseshistorien er som med andre spøkelseshistorier - den er ikke sann. Quick har antakelig ikke drept noen i det hele tatt, skriver Guillou i spalten sin.

- Jakter ikke på de virkelig morderne

Jan Guillou er en anerkjent jusekspert og har tidligere avslørt justismord. I 1984 ble Keith Cederholm frikjent for mordbrann takket være Guillous innsats. Etter å ha sonet to år i fengsel, ble Cederholm sluppet løs og tilkjent 515 000 kroner i erstatning.

I august i år skapte Guillou kontrovers da han fastslo at Bjugnsaken var en hekseprosess. Men i motsetning til i Bjugn, endte Quick-saken med flere drapsdommer - uten et eneste teknisk bevis mot mannen som har tilstått over 30 uoppklarte drap.

- Det er en utrolig rettsskandale som har kostet skattebetalerne minst 50 millioner kroner og ført til at jakten på de virkelige morderne har stanset, skriver Guillou om rettssakene mot Thomas Quick..

Nekter å tilstå mer

For to år siden ble Quick dømt for drapene på norske Trine Jensen i 1981 og Gry Storvik i 1985. Det fantes ikke tekniske bevis, og domfellelsene var kun basert på mannens grusomme tilståelser og drapsfortellinger. Noen måneder seinere ble Quick siktet for drapet på Marianne Rugaas Knutsen i Risør i 1981.

Den siste tiden har stadig flere begynt å stille spørsmål ved de utallige tilståelsene. Da politiet ymtet frampå om at den massedrapsdømte svensken løy om drapene tidligere i år, ble den psykisk syke Quick forbannet og avbrøt alt samarbeid. Han tok tilbake sin gamle identitet, Sture Bergwall, og nektet å samarbeide med politiet som forsøker å finne bevis for at han har drept så mange som han påstår.

Fantasifulle tilståelser

Guillou synes det er utrolig at noen kan ha trodd på Quuick og ramser opp følgende argumenter for justismord:

  • Ingen tekniske bevis.
  • Ingen har noensinne sett Quick ved åstedene - til tross for at over 10 000 mennesker er avhørt.
  • Flere ganger har han blitt dømt selv om tekniske bevis har frikjent ham.
  • Tilståelsene har ikke stemt. Han har påstått å ha saget opp lik som ikke har vært saget opp. Han påstår å ha tatt med deler av lik, men delene mangler ikke. Han har fortalt om medsammensvorne som har hatt alibi for drapstidspunktene.

Kan få million-erstatning

Grunnen til at Guillou tar opp Quick-saken nå, er en kommende bok som ifølge forhåndsomtalen tar Quicks tilståelser på alvor.

- Quick er en bløffmaker

Jan Guillou er ikke den første som avfeier Quicks tilståelser. I boka "Mytomanen Thomas Quick" fastholder journalisten Dan Larsson at Quick er den største bløffmakeren i svensk historie.

Han har fulgt Quick-saken siden 1984 og radbrekker Quick-etterforskningen som er den nest største i svensk kriminalhistorie.

- Alle som leser historien, vil oppdage at det er oppspinn. Da blir det kamp mellom juristene og avisenes kriminalreportere som må slåss for sin ære. Journalistene har jo gjengitt de oppslagsvennlige fantasiene som sannhet, skriver Guillou.

Han refser påtalemyndighetene på det kraftigste for å ha lagt prestisje i å få Thomas Quick dømt. Like kraftig kritikk rammer psykologen som «hjalp Quick med å gjenkalle fortrengte minner» og de «amoralske eller ekstremt enfoldige» journalistene som har dekket saken.

- Også riksadvokaten sitter med skjegget i postkassa. Flere av Quick-dommene kan prøves for høyere rettsinstanser hvor de vil sprekke som troll i solen.

Guillou mener at Quick vil få millioner i erstatning av staten dersom han frikjennes - selv om han har vært sterkt delaktig i eventuelle justismord.

- Fordi han har papir på at han er gal, er han ikke ansvarlig for å ha fått seg selv dømt, fastslår juseksperten Guillou i Aftonbladet-spalten sin.

QUICK-DREPT? Trine Jensen (17) ble funnet drept og naken i Oppgård i 1981.
TROR IKKE PÅ QUICK: Jan Guillou kritiserer alle som har sett seg blind på de grusomme tilståelsene til Thomas Quick.
VIL VISE DRAPSSTEDET: Her er Thomas Quick på befaring ved Fjell i Drammen i 1994 - stedet hvor han skal ha dumpet liket av Therese Johannessen.
QUICK-DREPT? Gry Storvik (23) ble funnet drept og avkledt i Oppegård i 1985.