HADDE STORE PLANER: Vidkun Quisling - scannet fra et postkort fra 1935.

Foto : Hilfling / Trondheim
HADDE STORE PLANER: Vidkun Quisling - scannet fra et postkort fra 1935. Foto : Hilfling / TrondheimVis mer

Quisling ønsket norsk «koloni» i Russland

Gjorde flere framstøt overfor Hitler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

Vidkun Quisling gjorde flere framstøt overfor Hitler for å få etablert et eget norsk mandatområde i Russland. Den ambisiøse nordmannen vant lite gehør hos Der Führer.

Dette fremgår av dokumenter som Riksarkivet nå har digitalisert og lagt ut på nett, 70 år etter den tyske okkupasjonen av Norge.

Da Hitler-Tyskland angrep Sovjetsamveldet 22. juni 1941 vekket det drømmer i Quisling-regjeringen om et eget norsk mandatområde i øst. Man forventet at det skulle gå raskt å nedkjempe Sovjet, opplyser underdirektør i Riksarkivet, Øyvind Ødegaard, til NTB.

Så iherdig jobbet sentrale krefter innen NS at de opprettet et eget «Russisk kontor» i Oslo og i 1943 ble det etablert en institusjon direkte under Quisling med navnet Austrveg som videreførte arbeidet.

Først Kola så Sibir

NS-koryfeene så for seg en norsk bosetning under norsk forvaltning, bedriftsetableringer og jordbrukskonsesjoner.

Kolahalvøya ble først foreslått som norsk mandatområde, men da det ble klart at Tyskland ikke ville nedkjempe denne delen av Sovjetunionen, kastet de ærgjerrige nordmennene blikket på områder i Ukraina og Hviterussland.

Da heller ikke det vakte åtgaum i Berlin, endte NS-ledelsen med å foreslå områder rundt Uralfjellene på grensen mellom Europa og Asia.

I tillegg til å rettferdiggjøre norsk makt i et nedkjempet Sovjetsamvelde med den nordiske rases overlegenhet, hevdet pådriverne at nordmenn opprinnelig hadde holdt til i områder av Russland. Dermed hadde de rettmessige bosetningskrav.

Fire mapper

Riksarkivet har lagt Quislings vidløftige framstøt ut på nettet i fire mapper:

Første mappe inneholder 35 dokumentsider fra 1941 som viser de første tankene om norsk ekspansjon i Øst. Flere av dem er skrevet av en av de første pådriverne for planene, Frederik Prytz, som i 1942 ble sjef for Finansdepartementet i NS-regjeringen.

Andre mappe inneholder 180 dokumentsider fra 1941-42, der særlig to grundige utredninger fra Quislings uformelle utenriksminister Finn Sofus Støren skiller seg ut. Den første omhandler områdene i nordvest og den andre tar for seg traktene rundt Ural.

Tredje mappe inneholder 66 dokumentsider fra 1943. Her blir planene mer konkrete og omtaler områder i Ukraina.

Fjerde mappe inneholder utkast til Quislings «Denkschrift über die russische Frage», betenkning om det russiske spørsmål, med håndskrevne korreksjoner og kommentarer. Dette er forarbeid til det omfattende notatet Quisling sendte til Hitler våren 1943 og viser hans egne tanker og visjoner om et norsk «Lebensraum» - livsrom - i områdene i øst. (NTB)