Qvigstad: - Ikke behov for gransking

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad ser ikke noe behov for en politisk gransking av Lillehammer-saken, slik flere politikere har slått til lyd for. - Jeg tror neppe en slik gransking vil frambringe noe nytt, sier Qvigstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om etterforskningen nå blir avsluttet med å sikte den aldrende ex- agenten Mike Harari for medvirkning i drapet på Ahmed Bouchikhi i Lillehammer i 1973, hviler det fortsatt et mystikkens drag over saken.

Blant annet har etterforskningen ikke funnet svar på hvem som allerede et par uker etter drapet brakte Mike Hararis navn inn i saken. «Kilden var meget engstelig for å gi denne opplysning» - altså om Hararis tilknytning til Lillehammer-saken - skriver nå avdøde overvåkningssjef Gunnar Haarstad i et internt notat datert 17. august 1973.

Ifølge Lasse Qvigstad er det et faktum at navnet til Mossad-agenten var tidlig kjent for overvåkningstjenesten.

Feilinformert

Likevel framholdt overvåkningstjenesten senhøstes i 1989 at navnet Mike Harari ikke var å finne i deres papirer. Denne feilaktige opplysningen ble meddelt Riksadvokaten og daværende justisminister Else Bugge Fougner, og i sin tur brakt videre til Stortinget etter at stortingsrepresentant Paul Chaffey (SV) tok saken opp. Etter det NTB forstår, hadde politiet også et bilde av Harari i sine arkiver da Mossad-agenten ble hevdet å være «ukjent».

Lasse Qvigstad ser ikke bort fra at den feilaktige informasjonen kan bunne i en intern kommunikasjonssvikt i poltiets overvåkningstjeneste. Han mener det ikke finnes indikasjoner på at opplysninger forsettlig er holdt tilbake eller at etterforskningen bevisst er forsøkt hindret av noen.

Ingen kritikk

Førstestatsadvokat Qvigstad medgir overfor NTB at han ikke hadde noen realistiske forhåpninger om å trenge helt til bunns i Lillehammer-saken da etterforskningen ble gjenopptatt i januar 1996. Han vil ikke kritisere etterforskningen som ble gjort den første tida etter terror-drapet, selv om det er blitt hevdet at politiet innledningsvis tok lett på mulighetene for en eventuell norsk delaktighet i Bouchikhi-drapet.

- Det blir i så fall etterpåklokskap, og det vil jeg ikke være med på, sier Qvigstad til NTB.

«Bare et navn»

- At seks personer raskt ble pågrepet var resultatet av et unikt politiarbeid - pluss noe flaks. Mike Harari var i starten bare et navn på en ansatt i det israelske forsvarsdepartementet for en etat som arbeidet under et voldsomt tidspress med en sak mot seks utenlandske statsborgere, mener Qvigstad. - På den tida var det flere lignende terroraksjoner rundt om i Europa. At Norge var det eneste landet som tok gjerningsmennene, bør en tross alt merke seg. Likevel er det på det rene at flere delaktige unnslapp.

Den siste etterforskningen gir likevel ikke grunnlag for å anta at norske borgere medvirket til drapet på den marokkanske servitøren 21. juli 1973.

Er i Israel

Lasse Qvigstad vil ikke spekulere i hvorvidt det er realistisk å tro at den i dag 72 år gamle Mike Harari noen gang vil bli pågrepet og tiltalt for Lillehammer-drapet. Han etterlyses nå gjennom Interpol.

Norske myndigheter mener med sikkerhet å vite at Harari befinner seg i hjemlandet Israel. Men landet følger vanlig kotyme med ikke utlevere egne borgere, og viser dessuten til «nasjonens sikkerhet».

- Saken stiller seg annerledes dersom Harari reiser utenlands og blir pågrepet der, sier Qvigstad. Selv om etterforskningen er avsluttet, er ikke saken stanset for Hararis del. Det løper en ny foreldelsesfrist for hans del i den nær 25 år gamle drapssaken.

To til er navngitt

I tillegg til Harari, er det under den siste etterforskningen framkommet nye opplysninger om to navngitte isrealske borgere som mulige medvirkere eller gjerningsmenn til drapet på Ahmed Bouchikhi.

- Det har ikke vært mulig å underbygge dette nærmere. Vi er derfor blitt stående med at det ikke finnes grunnlag for å sikte disse to, opplyser Lasse Qvigstad.

(NTB)