Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rå overmakt skal skremme «Slobo»

NATO-landene er enige om prinsippene for oppbyggingen av en styrke på mellom 45.000 og 50.000 soldater som skal rykke inn i Kosovo når luftkrigen er over.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men, NATO ønsker også å få Slobodan Milosevic til å tro at styrken kan brukes til en regelrett invasjon for å jage den jugoslaviske hæren ut av provinsen.

Det har lenge vært klart at NATOs militære ledere har ment at en styrke på 28.000 soldater - nedfelt i Rambouillet-avtalen - vil være altfor liten til å møte de oppgavene som må løses i Kosovo når krigen er over.

Fordobling

NATOs politiske ledelse har allerede gitt sitt samtykke til bortimot en fordobling av denne styrken. Det har tatt lenger tid enn mange i NATO setter pris på, og skyldes at noen land måtte overbevise andre om at en styrkeoppbygging ikke var det samme som forberedelsen til en bakkekrig. Alliansen holder offisielt fast på at det fortsatt dreier seg om en fredsstyrke og at utplasseringen krever en politisk løsning der blant andre Slobodan Milosevic må gi sitt samtykke. I mellomtiden skal luftkrigen og den diplomatiske aktiviteten fortsette, og målet er en snarlig politisk løsning.

NATOs ambassadører vil denne uken starte en mer detaljert planlegging av hvordan styrken skal se ut, noe som blant annet omfatter en vurdering av hvilke land som kan delta og med hvor mange soldater. Styrkens størrelse er heller ikke endelig bestemt og det er heller ikke klart om den kun skal utplasseres i Makedonia.

Forvirring

Men selv om det fortsatt heter at dette kun er en fredsstyrke, bidrar NATO selv til å skape forvirring om formålet med den. - Det er et element av tvetydighet her, sier en høytstående NATO-tjenestemann til NTB, og viser til blant annet uttalelser fra Storbritannias forsvarsminister George Robertson, som har åpnet for at styrken også kan settes inn før alle jugoslaviske soldater er ute av Kosovo.

Den samme NATO-kilden sier at «dette er en situasjon som må vurderes når den oppstår», men innrømmmer at en oppbygging av en bakkestyrke, selv om den i utgangspunktet kun er ment som en fredsstyrke, «sender et signal til Milosevic».

Direktør Gordon Adams ved Institutt for strategiske studier sier til Reuters at NATO vandrer på en svært smal sti mellom Storbritannias iver etter å gå inn i Kosovo med en invasjonsstyrke og Tysklands holdning om at det kun skal være en fredsbevarende styrke.

Om den er ment som et signal om at NATO kan ty til enda hardere midler om nødvendig, er det ikke sikkert at Milosevic lar seg overbevise, slik han ikke har latt seg overbevise av to måneders krigføring fra luften.

Enorme oppgaver

Styrken, opprinnelig døpt KFOR, vil uansett måtte hanskes med enorme oppgaver selv om krigshandlingene skulle være over når den går inn i Kosovo. Rundt 1,5 millioner mennesker skal sikres en trygg retur til sine hjem og styrken vil også måtte sørge for at det sivile apparatet i Kosovo igangsettes i tillegg til et omfattende gjenoppbyggingsarbeid.

Forberedelsene til utplasseringen av så mange som 50.000 soldater pågår samtidig som kjerneland i NATO og Russland strever med å komme fram til enighet om hvordan styrken skal se ut. Russland er fortsatt motstander av at NATO-land som har vært med på å bombe Jugoslavia skal utgjøre kjernen, mens dette er et krav fra NATOs side.

Invasjonsstyrke

Dette spørsmålet og spørsmålet om en invasjonsstyrke vil bli ytterligere aktualisert fram mot G8-møtet (de sju rikeste industrilandene pluss Russland) 18. juni. Hvis en diplomatisk løsning ikke er på plass innen da, er det mange i NATO som sier at man ikke kommer utenom planlegging for en regulær invasjonsstyrke. Da vil 50.000 soldater ikke være nok, militære eksperter antyder et sted mellom 100.000 og 150.000.

Sentralt i denne vurderingen står skjebnen til de kosovoalbanske flyktningene. NATO har lovet at de skal få komme hjem før vinteren, men dersom Slobodan Milosevic ikke viser tegn på å bukke under for NATO-flyenes bomber, kan en bakkekrig tvinge seg fram.

- Alternativet er å vinterisolere boliger for flyktningene og vente på neste vår. Og det er en dårlig løsning, sier NATO-tjenestemannen til NTB.

Det er et allment syn at en bakkestyrke må være på plass innen begynnelsen av september dersom det skal bli tid både til å beseire fienden og eskortere over en million flyktninger hjem før vinteren. Mange mener det er et prosjekt som uansett innsats fra NATOs side er for ambisiøst.

(NTB)