Rå pris for hjemmehjelp

BÆRUM (Dagbladet): 12000 kroner i året for to timer hjemmehjelp i uka. Det må minstepensjonist Liv Nielssen (71) i velstandskommunen Bærum ut med. I Selbu er det gratis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er så meningsløst! Hvorfor tar en av landets rikeste kommuner penger fra de svakeste for å dekke utgiftene sine? spør Nielssen. De tre siste årene har en ryggskade tvunget henne til å ligge rett ut i senga.

To timer i uka får 71-åringen besøk av hjemmetjenesten som gjør rent i huset. Før kostet dette 2000 kroner i året. Men med én måneds varsel femdoblet kommunen egenandelen hennes. Nå må den tidligere kunstveveren ut med 12000 kroner for nøyaktig de samme tjenestene.

Enorme forskjeller

- For mange høres dette sikkert ikke så mye ut. Men min mann og jeg lever av en skattbar inntekt på 159000 kroner i året. Hvilken annen gruppe kunne politikerne presentert denne prisøkningen for - uten å få bråk? spør Nielssen.

Den offentlige politikken overfor brukere av hjemmehjelp spriker i alle retninger. Fordi det ikke finnes et øvre tak på hva tjenestene skal koste, kan kommunene kreve så mye de vil av den enkelte. Og dét gjør de .

De siste årene har forskjellene i levekår blant de rundt 121600 mottakerne av hjemmehjelp økt jevnt.

Ribber fattige

Mens enkelte får tjenestene gratis, må andre ut med opptil 20000 kroner i året for én time i uka. Betalingen gjelder for brukere med inntekt mellom 90740 kroner og 136110 kroner viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Generalsekretær Lars Ødegård i Norges Handikapforbund har samme oppfatning som Nielssen: Kommunene driver rått parti mot eldre og funksjonshemmede.

- Vi har undersøkelser som viser at enkelte kommuner krever større egenandeler enn hva tjenesten faktisk koster. Gjennom fastsatte abonnementsordninger betaler mange brukere til og med for tjenester de ikke får. Det er ikke bare usolidarisk, det er faktisk lovbrudd, sier Ødegård.

Sult - og få fritak

- Det er mulighet for fritak - hvis man ikke har mer penger igjen å leve for, sa seksjonssjefen for de hjemmebaserte tjenestene i Bærum kommune denne uka. Etterpå braket det løs i lokalsamfunnet: Konstituert direktør i bistands- og omsorgsetaten i Bærum kommune, Lars Bjerke, sier at økningen i egenandel skyldes reduserte overføringer fra staten. Han medgir at den nye ordningen har ført til en del klager.

- Jeg kan forstå at enkeltpersoner oppfatter dette som en urimelig høy økning, sier Bjerke.

DÅRLIGERE LIVSKVALITET: Minstepensjonist Liv Nielssen betaler må ut med 10 000 kroner ekstra i økt egenandel for hjemmehjelp.