Rå under stress

Yngve Hågensen sender nå sitt andre anbefalte meklingsresultat i løpet av denne våren ut til uravstemning blant LOs medlemmer. Sist stemte 64,3 prosent mot hans anbefaling. Denne gangen må han få et ja. Et nytt nei vil knekke ryggen både på ham og resten av den sittende LO-ledelsen, og bane veien for en mindre langsiktig og ansvarlig tenkende LO-ledelse på kongressen om ett år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kronen på livsverket til den avtroppende LO-lederen sto derfor på spill da han i helga startet den etappen som kanskje kunne føre fram til et nytt tilbud fra arbeidsgiverne og dermed et nytt meklingsresultat som han kunne kjempe for i den kommende uravstemningen. Det var i går umulig å la være å tenke på det som den daværende LO-leder Leif Haraldseth sa fra talerstolen på jubileumskongressen til LO i 1989 da representantene skulle velge mellom Yngve Hågensen og Nils Totland. Hågensen hadde lansert seg selv, og deretter fått så mye støtte at Haraldseth fryktet han ville vinne over Totland. I et oppsiktsvekkende innlegg sa Haraldseth at Yngve ikke alltid var kald og likevektig nok i en stresset situasjon.

  • Haraldseth måtte spise i seg framstillingen av Hågensen som et slags nervevrak allerede i et seinere innlegg på kongressen der Hågensen deretter vant suverent over Totland. Men Hågensen har på sitt eget, personlige vis gnidd dette inn enda en gang på tampen av sin periode, gjennom forvandlingen fra tapende part ved årets uravstemning til avslappet og sikker streikeleder med et særdeles robust humør. Før møtene hos riksmeklingsmannen i går kroet han seg som en katt ved fløteskålen over at ingen av reporterne som fremdeles hadde avis eller sendinger å fylle, oppdaget og avslørte det flere timer lange møtet mellom ledelsene i LO og NHO søndag ettermiddag.
  • Yngve Hågensen sitter på overtid som LO-leder. Den 13 juli blir han 62 år. Pensjonsalderen i LO-toppen er 60 år, og det måtte et unntaksvedtak til for å forlenge Hågensens periode fram til kongressen neste år. En del av forklaringen er reallønnsveksten og den lave arbeidsledigheten han og moderasjonslinjen har sikret LO-medlemmene på 90-tallet. Men minst like viktig har det vært at LO gjennom dette ti-året har beholdt sin sterke innflytelse i det norske samfunnet. Den er mye større enn innflytelsen det svenske LO har i Sverige, til tross for at svenske LO organiserer en større del av arbeidstakerne enn Den norske landsorganisasjonen. I Sverige har arbeidsgiversiden lykkes med å bryte opp og svekke lønnsavtalene slik at innflytelsen til den sentrale fagorganisasjonene er blitt betydelig svekket.
  • Dette lønnsoppgjøret handler også om framtiden til både Landsorganisasjonen og Næringslivets Hovedorganisasjon. Verken arbeidstakerne eller bedriftene i den såkalte «nye økonomien» er organisert i de to store hovedorganisasjonene. I går deltok direktør Kristin Clemet i en radiodebatt der hun ble utfordret av en arbeidsgiverkonkurrent som mente at NHO ikke var interessant for de nye IT-bedriftene. Stressnivået hos direktør Clemet i den debatten i et smalt radioprogram, sto i skarp kontrast til Hågensens kalde flir på vei inn døra til Reidar Webster i går. Forhåpentligvis har NHO-leder Finn Bergesen jr. et kaldere hode. For sin del kommer LO til å trenge Hågensen på sitt mest langsiktige, og en etterfølger med de samme egenskapene, for å beholde posisjonen gjennom den omstillingsprosessen som kreves i en globalisert økonomi og næringsliv.
  • Men selv med et ja i uravstemningen som nå kommer, har Hågensen mistet noe av kontrollen i fagbevegelsen. Sammen med Finn Bergesen jr. har han mislykkes i å holde lønnsoppgjøret innenfor Arntsen-utvalgets rammer. Den veldrevne streiken har påført arbeidsgiverne en betydelig regning. I går hadde også TV regnet ut at de betydelige lønnsøkningene Hågensen selv fikk i 1998 og i 1999, øker LOs pensjonsforpliktelser overfor lederen med drøye tre millioner dersom han lever til fylte 80 år. Det er langt fra Kjell Almskogs «helt jævlige» 169 millioner, men langt mer enn det LO-medlemmene har utsikt til. Yngve Hågensen har mer stress i vente før han takker av.
STRESSET? Ikke denne gutten. Streikeleder Yngve Hågensen har formidlet både kampvilje og ro, til tross for at medlemmene stemte ham ned.