Radarofre går til gigantsøksmål

Olaf Engvig (68) fryktet at flere fra NIKE-bataljonen var blitt syke, og startet jakten på sine gamle radarkamerater. Etter 44 år fant han nylig tre av dem - i utlandet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå har de norske radarpionérene kontaktet amerikanske advokater, som forbereder et gigantsøksmål mot radarfabrikanter.

Mange veteraner fra NIKE-rakettsystemene i Våler, Asker, Nes og Trøgstad er forbannet. På hver sin kant har de slitt med kreftsykdom og tunge tanker. Da Dagbladet i fjor sommer satte søkelys på helsefarer ved radarstråling, satte det fart på Olaf Engvig fra Rissa, nå bosatt i Los Angeles. Han ga seg ikke før han før jul fant en av sine gamle kolleger i Minnesota. En annen var i Danmark, mens også tredjemann bodde i USA.

Alle fire var vedlikeholdsmenn på følgeradarene. De hadde ingen beskyttelse - ingen strålesikkerhetsregler å gå etter.

Kjempesøksmål

Advokater i flere amerikanske stater forbereder kjempesøksmålet mot radarprodusentene. Saksøkerne, anført av tidligere tyske soldater, krever erstatning for skader påført militært radarpersonell som har vært utsatt for farlig røntgenstråling fra 1958 til 1994.

-  Vi får henvendelser fra Norge, Danmark, Italia, Israel, Spania, Tyskland, og selvfølgelig mange fra USA. Vi snakker om mange tusener av NIKE og HAWK-personell som har vært utsatt for mulig helsefarlig stråling, sier advokat Jonathan Auerbach i firmaet Berger & Montague i Philadelphia til Dagbladet.

Saksforberedelsene har pågått i snart fem år. De mektige produsentene bestrider kravet og har gått flere runder i retten i El Paso, Texas, for å prøve å avvise eller begrense omfanget av saken. Auerbach sier det ikke er for seint å henge seg på søksmålet.

«De visste»

 PÅ GAMLE TRAKTER:  Olaf Engvig fra Rissa, nå bosatt i Los Angeles, har siden i fjor sommer forsøkt å spore opp sine gamle kolleger i vedlikeholdstroppen til følgeradarene på 1950- 60-tallet. Nå har de tatt kontakt med advokat som forbereder et massesøksmål mot radarfabrikantene . Foto: Tom Østhuus
PÅ GAMLE TRAKTER: Olaf Engvig fra Rissa, nå bosatt i Los Angeles, har siden i fjor sommer forsøkt å spore opp sine gamle kolleger i vedlikeholdstroppen til følgeradarene på 1950- 60-tallet. Nå har de tatt kontakt med advokat som forbereder et massesøksmål mot radarfabrikantene . Foto: Tom Østhuus Vis mer

-  Vi mener det allerede i 1959 var kjent at komponenter i radarsystemet avga høye doser av røntgenstråler. Produsentene kom likevel ikke med tilstrekkelige advarsler eller oppfølging. Følgen er at militært personell ble utsatt for ioniserende stråling, og mange er blitt syke av kreft, sier advokat Auerbach.

Olaf Engvig fikk grå stær før han var førti, og måtte fjerne halve skjoldbruskkjertelen for ti år siden. Siden den gangen har han lurt på om det var radarjobben som hadde skylda.

-  Det er på høy tid norske myndigheter gransker strålingsfaren og helserisiko ved militære installasjoner i Norge, mener Engvig. Institutt for Kreftforskning, Kreftregisteret, Statens arbeidsmiljøinstitutt, NTNU og Folkehelsa har fått med seg svenske Statens Strålskydd og Karolinska Institutet i en arbeidsgruppe som nå starter dette arbeidet.

-  Vi får nå se hva de kommer opp med, sier Engvig med behersket optimisme.

Han varsler at «gamlekara» vil følge nøye med fra «over there».

Veteranene setter seg nå grundig inn i framdriften av rettssaken i USA og det som finnes av forskningsrapporter om helsefaren ved radarstråling.

Den som leter

-  Etter oppslagene i Dagbladet satte jeg himmel og jord i bevegelse for å finne de femten første av oss som ble plukket ut sommeren 1957 for å utdannes på raketter i USA. Vi var fire som havnet på følgeradarene. Ingen av oss bor lenger i Norge. Jeg tviler på om Forsvaret hadde klart å oppspore oss alle i forbindelse med den granskingen som er lovet, forteller Olaf Engvig.

-  Det var tilfeldigheter, en kombinasjon av frekkhet og flaks, og prøving og feiling over tid, før jeg fant fram til mine gamle venner Hans Helmersen i Danmark og Knut Hagen i Minnesota. Til min store lettelse levde begge.

Engvig, Hagen og Helmersen har for tida daglig kontakt via Internett.

-  Det var stort for oss at vi hadde oppnådd kontakt etter 44 år. Slik begynte vi å jobbe sammen på ny - ikke med radar, men med «radarsaken». Jeg hadde fått avisutklipp tilsendt fra flere venner i Norge. Vi tre gjorde en arbeidsdeling akkurat som i gamle dager for å finne ut mest mulig om sakene som verserer i Danmark, Tyskland og USA, sier Engvig.

Han føler at han og kollegaene ble ofre for en eksperimentering da de som unge pliktoppfyllende korporaler på 19- 22 år jobbet dag og natt med vedlikehold av følgeradarene.

Radarspesialist Knut Hagen minnes med gru en gang han slet med å få opp glidelåsen på antenna og følte radarstrålene rett på kroppen, fordi antenna pekte feil vei.

Selv fikk Hagen diagnosen blærekreft for mange år siden og har slitt med flere operasjoner.

Dansk gransking

Fra USA og flere andre Nato-land hører radarveteranene triste meldinger om kolleger som er syke og døde av kreft. Det danske forsvaret er i full gang med en gransking som innebærer en spørreundersøkelse av 8500 av nåværende og tidligere forsvarsansatte.

-  Vi forventer at undersøkelsen er ferdig om et års tid, forteller prosjektleder Christina Funch Lassen ved Kræftens Bekæmpelse.

Ubeskyttet

Olaf Engvig kjente ikke til gruppesøksmålet i USA og oppmerksomheten radarpersonell hadde fått, ikke minst i Tyskland, før Dagbladet begynte å skrive om saken. Men han hadde gjort seg mange tanker i åras løp.

-  For nærmere ti år siden oppdaget Stanford Health Center at jeg hadde en cyste på skjoldbruskkjertelen. Jeg ble operert med en gang. Legen ville vite om jeg noen gang var blitt utsatt for stråling.

Legen la ikke skjul på at han mente at det kunne være en strålingsskade.

-  Jeg var på Skar i Vedlikeholdstroppen, og var stadig ute på de fire batteriene. Jeg dro med meg store magnetronrør tilbake når det trengtes, forteller Engvig.

De brukte aldri noen form for beskyttelse. Hans Helmersen fra Vang i Hedmark og Knut Hagen fra Kampen i Oslo var de to andre ansatte på høyere linjes vedlikehold av systemene.

-  Vi var de tre spesialistene på tracking radarene og styre/kommando systemet til rakettene. Vi kom hjem med rakettene sommeren 1959 etter ett og et halvt års opplæring, sier 68-åringen, og legger til:

-  Vi ble fortalt at magnetronrør strålte og kunne tenne lysstoffrør om vi holdt det foran utgangen av antenna. Vi ble vel mer advart mot høyspenning med tusen volt i antenna, enn stråling.

VEDLIKEHOLDER: Engvig jobbet i en årrekke med å vedlikeholde styringssystemene til de fire Nike rakettbatteriene Norge hadde under den kalde krigen.
SØKSMÅL: Jonathan Auerbach.