Radbrekker regjeringen: - Farlig

Kutt i oljepengebruken for å forhindre inflasjon skulle være grunnen til at regjeringen ikke når bistandsmålet. Økonomer rister på hodet over regjeringens argumentasjon.

ANSVAR: Anne Beathe Tvinnereim er bistandsminister, og ønsket selv et høyere bistandsnivå. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
ANSVAR: Anne Beathe Tvinnereim er bistandsminister, og ønsket selv et høyere bistandsnivå. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert

- Det verste er at denne relative reduksjonen skjer i en situasjon der behovene for hjelp til fattige land, inklusiv nødhjelp, er ekstraordinært store, sier Kalle Moene til Dagbladet.

Han har vært økonomiprofessor ved UiO siden 1987.

Moene hevder at det er fullt mulig å gi mer uten at det påvirker økonomien her hjemme. Regjeringen hevder hardnakket det motsatte.

Sist gang regjeringen foreslo et bistandsbudsjett med så lav andel av BNI/BNP var i 1976.

Siden den gang har det blitt tradisjon i norsk politikk å gi én prosent av norsk BNI til bistand. Bruttonasjonalinntekt all nasjonal inntekt fra innenlandsk produksjon og utenlandske investeringer.

Statsbudsjettet for 2023 foreslår derimot å delegere bare 0,75 prosent av norsk BNI til bistand.

Dermed «manglet» 16 milliarder på budsjettet til verdens fattigste. Det vakte reaksjoner, spesielt etter argumenter om at bistand er mer nødvendig nå enn på lenge.

Regjeringen forklarte kuttet med bestemmelsen om å kutte i oljepengebruken for å unngå inflasjon.

TODELT: Utenriksminister Anniken Huitfeldt skrev i en pressemelding at verden trenger mer bistand, men dropper å gi 16 milliarder. Foto: Olivier Matthys/AP Photo
TODELT: Utenriksminister Anniken Huitfeldt skrev i en pressemelding at verden trenger mer bistand, men dropper å gi 16 milliarder. Foto: Olivier Matthys/AP Photo Vis mer

- Moralsk sett ikke våre penger

Kalle Moene sier at regjeringens forklaring ikke er faglig godt nok begrunnet, og at det er fullt mulig å gi bort en høyere andel til bistand uten å berøre norsk økonomi.

- Det er ikke vanskelig å gi bort mer av inntekten vår uten at det overhodet påvirker prisstigningen her hjemme. Vi kan ikke bruke den såkalte handlingsregelen på de helt ekstraordinært høye inntektene som moralsk sett ikke engang er våre inntekter, sier han til Dagbladet.

Moene legger til at med de ekstraordinære inntektene og de ekstraordinære behovene må vi i år gi bort en høyere andel enn normalt.

- Når vi kommer til mer normale tider og behovene for blant annet nødhjelp kanskje ikke er like sterke, kan vi kanskje gå tilbake til én prosent.

KJENNSKAP: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) (t.v.), professor i økonomi Thomas Piketty og professor i økonomi Kalle Moene (t.h.) i en paneldebatt i Universitetets Aula i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
KJENNSKAP: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) (t.v.), professor i økonomi Thomas Piketty og professor i økonomi Kalle Moene (t.h.) i en paneldebatt i Universitetets Aula i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Vis mer

Gjerrige

- Det er skuffende, farlig og usolidarisk. Skuffende fordi vi må helt tilbake til 1976 til å finne et tilsvarende lavt nivå gitt til bistand. Det er farlig fordi Norge er med på å sette en ny og lavere standard i verden, sier Jan Egeland til Dagbladet.

Jan Egeland er generalsekretær i Flyktninghjelpen og synes lite om regjeringens kutt i bistandsnivå.

- Hvis vi ikke kan bruke én prosent i gode tider, hvordan blir det da i dårligere tider? Regjeringen skriver selv i statsbudsjettet at det aldri før har vært et større gap mellom behovene i verden og tilgjengelige ressurser, sier Egeland til Dagbladet.

SPESIELL SITUASJON: Jan Egeland mener det er absurd at vi ikke kan bruke mer til bistand i et år hvor man har ekstra store inntekter. Foto: Petter Berntsen / AFP
SPESIELL SITUASJON: Jan Egeland mener det er absurd at vi ikke kan bruke mer til bistand i et år hvor man har ekstra store inntekter. Foto: Petter Berntsen / AFP Vis mer

- Ville disse ekstra 16 milliardene gått inn i norsk økonomi?

- Nei, eventuelle ekstra midler til humanitær hjelp vil gå rett ut til der hvor det er skrikende behov, fra Somalia til Ukraina og Jemen og dermed ikke påvirke norsk økonomi.

Pengene går ikke til norsk økonomi

Ottar Mæstad er samfunnsøkonom og mener at budsjettet som er lagt fram har en nøytral vinkling på aktiviteten i økonomien.

- Så lenge man gir økt bistand via internasjonale organisasjoner, vil ikke bistand ha noe som helst å si for inflasjonspresset. Heller ikke i modellen som Finansdepartementet bruker til å beregne hvordan budsjettet påvirker økonomien, vil økt bistand gi noen utslag i norsk økonomi.

Mæstad legger til at regjeringen har vært tydelig overfor næringslivet at de som har hatt store overskudd må dele mer. Dette får Mæstad til å lure på hvorfor regjeringen ikke bruker samme logikk om norsk økonomi.

MOTBEVISER: Ottar Mæstad er samfunnsøkonom ved Christian Michelsen Institutt og motbeviser regjeringens argumenter. Foto: Eivind Senneset
MOTBEVISER: Ottar Mæstad er samfunnsøkonom ved Christian Michelsen Institutt og motbeviser regjeringens argumenter. Foto: Eivind Senneset Vis mer

Veien videre mener Mæstad enkelt nok ligger i hvor Norge legger oljepengene.

- Dette kan løses hvis regjeringen ikke tviholder på å redusere oljepengebruken, men i stedet fokuserer på å redusere oljepengebruken i Norge. Da kan man både føre en stram økonomisk politikk og videreføre internasjonal solidaritet på et anstendig nivå.

Regjeringens svar

- Også bistandsbudsjettet er omfattet av målet om å bruke mindre oljepenger og stramme inn, svarer statssekretær i Utenriksdepartementet Bjørg Sandkjær til kritikken.

FORKLARER: Utenriksdepartementet sier de ikke er redd for inflasjon, men vil minske oljepengebruken på grunn av frykt for inflasjon. Foto: Audun Braastad / NTB
FORKLARER: Utenriksdepartementet sier de ikke er redd for inflasjon, men vil minske oljepengebruken på grunn av frykt for inflasjon. Foto: Audun Braastad / NTB Vis mer

Sandkjær sier kuttet i bistandsnivå ikke skyldes frykten for inflasjon, men fordi vi har et enhetlig statsbudsjett der «en krone er en krone».

- Bistandsbudsjettet er en del av statsbudsjettet, og det har vært nødvendig å begrense bruken av oljepenger over statsbudsjettet i dagens økonomiske situasjon. Det medfører at prosenten bistand i forhold til BNI går ned, til tross for at beløpet i antall kroner på budsjettet går opp.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer