Radikal islamisme

- Vi må forstå historien deres for å forstå følelsen de har av ydmykelse og avmakt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

”Kjenner vi vår egen historie?”, spør Kari Vogt i sin nye bok ”Hva er islam”. Hun mener at vårt forhold til muslimene kan leses som en løpende kommentar til sosiale, kulturelle og politiske holdninger i vår del av verden, og at også forståelse for hvordan muslimene tenker og ser verden er nødvendig kunnskap for at vi skal kunne løse de utfordringene vi står ovenfor, eller som hun selv skriver:

” Ønsker du å overbevise en meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter ”Ja, det mener jeg” . Først da kan debatten begynne”.

Torkell Brekke hevder, i professor Bjørn Erik Raschs bok ”Islamistisk terrorisme” (-05), at hvis man ikke forstår islamistenes historiske referanserammer, forstår man heller ikke deres følelse av ydmykelse og avmakt og deres ønske om å styrke islam som politisk og sosialt system. Vestlig kolonialisme er en grunnleggende historisk referanseramme for radikal islamisme, mener Brekke. Med imperialistene ble religionen frakoblet den politiske makten. Kolonimaktene foretrakk militære og byråkratiske ledere. Disse regimene blir fremdeles støttet av Vesten.

I fagtidsskriftet ”Foregin affairs” juli/august 1999 argumenterer Dr. Edward N Luttwak (tidligere rådgiver for det amerikanske forsvarsdepartementet, stabssjefen i det hvite hus, nasjonalt sikkerhetsråd, alle fire forsvarsgrenene og en rekke Nato land) for hvordan vår tids politikk med intervering i konflikter/krig ødelegger krigens dynamikk. ” Vi lar ikke krigen ”brenne ut” noe som kan gi grunnlag for stabile forhold og fred”, hevder Luttwak.

Samme mann holdt 09.01 2006 et foredrag ved Forsvarets stabskole under tittelen ”Lærdommer fra Irak 2003”. Hovedargumentet hans i foredraget var at en borgerkrig, mellom shia (65% av befolkningen) og sunni (32% av befolkningen i følge tall fra 2005), ikke nødvendigvis er det verste som kan skje. Han argumenterer videre med at USA ikke kan vinne i Irak uten å bruke ”terror handlinger som overgår det terroristene og deres støttespillere tar i bruk.” Luttwak er fremdeles aktiv i Washington som en ”grand old man”. Med slike fremtredende rådgivere må det være lov å rette et kritisk lys mot amerikanernes ”fredsarbeid” i Midtøsten.

Midtøsten er rik på paradokser. Femten av totalt nitten flykaprere 11. september kom fra Saudi-Arabia og i følge en FN-rapport ble det, på -90 tallet, overført milliarder fra saudiarabiske kilder til al-Qaida. Likevel er samarbeidet mellom Riyadh og Washington større og viktigere enn noen gang. I samme periode solgte USA våpen til Saudi-Arabia for 93 milliarder dollar og i 2005 ble en våpenavtale med en verdi på 120 milliarder dollar offentliggjort. Tradisjonelt har forholdet mellom de to nasjonene vært bygd på at Saudi-Arabia leverer billig olje, mens USA leverer sikkerheten. Dette bygger på en forståelse fra Franklin D. Roosevelts presidenttid, men i det siste har Saudi-Arabia overaskende nok fått en sentral rolle i palestina-konflikten og har i stor grad overtatt Egypts posisjon som fredsmekler mellom partene.

Saudi-Arabia er uten sammenligning det viktigste land i den islamske verden. Profeten Muhammed ble født i Mekka, og den første muslimske stat ble opprettet i Medina. Saud- familen har i tett samarbeid med wahhabittene (Saudi- Arabias statsreligion er wahhabismen) bygd opp en ultrakonservativ stat der salafibevegelsen etter 1970 har fått god grobunn, og blitt selve spydspissen i det aktørene selv kaller ”den islamske bevegelsen”. Denne bevegelsen har utviklet seg med stor kraft over hele den muslimske verden i årene etter den andre verdenskrig. De ønsker en islamsk stat – en stat hvor sharia legges til grunn for alt politisk, sosialt og kulturelt liv.

Salafistene, den klart mest ekstreme gruppen innenfor bevegelsen, har som mål å gjenskape ”autentisk islam”, eller forestillingen om islam fra religionens første århundre. Visjonen er å renske den arabiske verden for annerledes tenkende. De mektige Wahhabittene deler denne visjonen og hatet mot shia-muslimer generelt og Iran spesielt er enormt. De frykter at Iran, som ikke regnes som et arabisk land, skulle forstyrre maktforholdet i regionen gjennom sin revolusjon i 1979. Sufisme, kristendom og annen ”blasfemi”er også bannlyst.

Radikal islamisme

USA nådde ”peak oil” rundt 1970 og etter denne tid utviklet amerikanerne et nærmere samarbeid med Riyadh. Den kommunistiske trusselen og den ideologiske kampen bidro, sammen med USA og Vestens stadig større energibehov, til et tetterere samarbeid for felles interesser. Dette samarbeidet ble for alvor synlig etter 1979 der den ideologiske kampen i dette området ble ført i Irak/Iran og i Afghanistan.(Irak og Iran har henholdsvis den nest største og tredje største oljereserven i verden i dag). Irak-Iran konflikten (1980-88) førte til dramatisk svekkelse av begge regimene, noe som 15 år senere skulle føre til Baath –partiets endelige fall i Irak. ( Irak er det eneste landet på det arabiske fastlandet som har en sjia-muslimsk majoritet)

Ronald Reagens ”rollback-strategi” (en strategi som gikk ut på at Sovjetunionens innflytelse ikke bare skulle begrenses, men aktivt skyves tilbake. Seperatatist-grupper ble brukt for å splitte befolkningen og skape uro i Sovjetunionens ”bakgård”) fungerte spesielt godt i Afghanistan der Pakistan og Saudi- Arabia ble amerikanernes viktigste støttespillere.

Jihadister fra hele den muslimske verden strømmet til området, mens Riyadh og Washington bidro med stor innport av våpen og annet materiell. Saudi- Arabia stilte også med misjonærer og krigsstrateger, en av disse var Osama Bin Laden. Dette førte som kjent til et ydmykende og kostbart nederlag for kommunistene og bidro sterkt til Sovjetunionens fall bare noen få år senere.”Den røde fare” var uskadeliggjort og amerikanerne hadde dannet nye allianser som de aktivt bruker i dag.

Du skal være en meget dyktig ”risk-spiller” for å oppnå den posisjonen amerikanerne har i verden nå. De fleste politiske eksperter mener det er pinlig at USA til de grader undervurderte kraften i motsetningene mellom sunni- og shia muslimer. Resultatet er at de latente motsetningene mellom de to trosretningene har blusset kraftig opp i hele Midtøsten. Ingen splitt og hersk-strategi kunne forårsaket et ”bedre” resultat.

Var Saudi-Arabias tilstedeværelse i Annapolis et tegn på at amerikanerne er i ferd med å virkeliggjøre wahhabittenes drøm?

I en artikkel i The Wall Street Journal 10. januar i år, skriver Luttwak: ”I dag er situasjonen den at alle sunni-regimene allierer seg med USA. De frykter Iran og shia-dominans i Midt-Østen mer enn noe annet, mens USA allierer seg med shia-flertallet i Irak. USA har ikke skaffet seg denne posisjonen gjennom et djevelsk machiavellisk spill, men ”by accident”. Er det noen grunn til å tro på det?

Et slikt spill ville i sannhet være et stort bidrag til den ”utbrenningen” av konflikten (85-90% sunni muslimer i den arabiske verden og på verdensbasis) som Luttwak skriver om. Dette spørsmål åpner naturligvis for et ormebol av ondskap og uttalige nye spørsmål, men med motspillere som Luttwak vil det være en fallitterklæring å ikke stille det. Splitt og hersk er en øvelse som vestlige makter har perfeksjonert gjennom historien.

”Kjenner vi vår egen historie”, spør Kari Vogt. Kjenner vi Vestens og USA sin historie i verden generelt og i Midtøsten spesielt. Da vet vi at forskjellen på despot og nyttig samarbeidspartner er definert utifra nytteverdien personer og folkegrupper til en hver tid besitter. Da USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright ble bedt om å kommentere at en halv million irakiske barn hadde dødd som en følge av sanksjonene mot Irak, svarte hun at den prisen var det verdt å betale. (CBS, 60 minutes, 12. mai, 1996.)

Den strategiske posisjonen som USA har i dagens Midtøsten og verden forøvrig hadde vært en våt drøm under den kalde krigen. Resultatet av dette kan leses i form av valgdeltakelsen og den innskrenkede frihet i dagens Russland. Putin føler seg truet og blir fremstilt som en despot. Den amerikanske etteretningens, manglende evne ti å finne tegn på masseødleggelsesvåpen i Iran, kan ha satt en forløbig bremsekloss for rakettskjold i Øst-Europa. En liten, men mektig og kynisk krets i Washington synes å være meget missfornøyd med det.

Professor i internasjonal politikk Thorbjørn L. Knutsen hevder i Raschs bok at al-Qaida langt på vei er blitt uskadeliggjort av det han kaller ”den uhellige treenighet”, Pakistan, Saudi-Arabia og USA, men at Russland går en farlig fremtid i møte gjennom stor separistisk aktivitet i Kaukasus områdene. Dette er som kjent aktivitet som har pågått siden tidlig på 90-tallet, blant annet i Tsjetenia. Var dette bare en forsettelse av Reagens rollback strategi? Tok den kalde krigen egentlig noen gang slutt?

Dette er spørsmål som antyder at den terrorviksomheten som Luttwak, på Forsvarets stabsskole i fjor, mente var nødvendig allerede er tatt i bruk. Dette er alvorlige anklager, men som John Stuart Mill skriver i sin bok ”Om frihet” fra 1859:

” Hvis den undertrykte mening er riktig, berøves de en anledning til å erstatte villfarelse med sannhet; er den gal, mister de noe nesten like verdifullt: det klarere og mer levende uttrykk for sannheten som framgår av dens kamp med løgnen.”

MOTSETNINGER INNEN ISLAM: - De fleste politiske eksperter mener det er pinlig at USA til de grader undervurderte kraften i motsetningene mellom sunni- og shia muslimer. Resultatet er at de latente motsetningene mellom de to trosretningene har blusset kraftig opp i hele Midtøsten, skriver Jan Sandal i debattinnlegget under.