Radikal røst

Lar seg høre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE KAN MINNE om revolusjonære pamfletter fra 70-åra, tynne hefter i tegneserieformat, med billig stensiltrykk og upåklagelig abstraksjonsnivå. Tidsskriftets navn, Røst, står for Radikalt Økonominettverks SkrifTserie. Flere av artikkelforfatterne var unge, og antakelig systemkritiske, allerede i 70-åra. Men den gang var de ikke statssekretærer, professorer eller forskningsdirektører. Det er de nå. De tilhører altså makteliten, men er fortsatt kritiske til systemet de delvis er med på å styre. Ved hjelp av tidsskriftet som har økonomisk støtte fra Fritt Ord og organisasjonen For velferdsstaten, burde de nå lenger ut enn til den indre, styrende krets.

I SISTE NUMMER forteller professor Olav Bjerkholt hvordan sosialøkonomene rykket inn på banen og styrte samfunnsutviklingen de viktige tiårene etter krigen. Riktignok ble den første økonomiutdanningen etablert for 101 år siden i 1905. Men det var først etter katastrofale erfaringer av tøylesløs kapitalisme, krig og nød at makroøkonomene ble lyttet til og fikk handlingsrom. Ragnar Frisch, Petter Jacob Bjerve og Trygve Haavelmo ville fått de fleste av dagens økonomer til å fortone seg som revisorer. De ga politikerne et grunnlag å bygge opp velferdsstaten på. De forklarte fordelen ved å etablere universelle ordninger som omfattet alle og begrunnet hvorfor markedsøkonomien hadde sine klare begrensninger når det gjaldt å bygge et samfunn.

DET ER DET samme de radikale økonomene forsøker å forklare oss nå. Camilla Bakken Øvald peker på hvordan dagens snevre lønnsomhetstenkning, med budsjettbalansen som mantra, dreper politiske visjoner: Skulle noen våge å foreslå Bergensbanen som prosjekt i dag? Sannsynligvis ville man droppet Flytoget også, selv om det nå går så det suser. Øvald viser ellers til den belgiske byen Hasselt som ønsket å gjøre byen grønn og derfor innførte gratis kollektivtrafikk. Et par år etter vedtaket var byen grønn, bilkøene forsvunnet og antall kollektivpassasjerer økt med 800 prosent.

STATSSEKRETÆR Jan-Erik Støstad, forklarer hvorfor markedstenkningen ikke virker i skolen, på sykehusene og i eldreomsorgen. Det er fordi det der er snakk om komplekse basistjenester for sårbare brukere. Hvilken aldersdement 87-åring, eller eventuelle pårørende, er i stand til å velge riktig sykehjem? Hvilke foreldre vil ikke ha sitt barn inn på en skole med «god elevsammensetning»? Og vil ikke valgfriheten dermed føre til at elevene blir skilt etter etnisk bakgrunn, evner og økonomi? Og vil vi egentlig det?

HELLE STENSBAK påviser at norske toppledere har fått 1,3 millioner kroner i lønnsvekst mellom 1995 og 2002 mens en vanlig lønnsmottaker har fått 100 000 kroner. Uten at det egentlig er noen gode argumenter for det. Bortsett fra at Gutteklubben Grei sitter i hverandres styrer og tildeler hverandre jobber, goder og fallskjermer.

NETTVERKET burde vært rådgivere til toppfolkene som nå samles i Davos. Men vi får trøste oss med at de snakker samme språk som sosialøkonomen Jens.