Radikaleren Bush

President Bush står nå fram som en politiker som er villig til å bryte ned allianser og forbindelser med nasjoner som har stolt på USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅ ER DET SKJEDD, det som Kjell Magne Bondevik og Jan Petersen helt siden i fjor høst trøstet seg og oss med ikke ville skje etter at USA valgte FN-sporet: President George Bush går til krig alene, uten støtte i FN og i strid med folkeretten. Krigen mot Irak er såkalt forebyggende med feste i presidentens radikale Bush-doktrine som bryter med den doktrinen USA har bekjent seg til i 50 år.

Forebyggende krig er ikke tillatt i folkeretten. I sin tale mandag kveld anvender president Bush mye svulstig krigsretorikk, men den er bemerkelsesverdig fri for konkrete begrunnelser og bevis som kan etterprøves. Det nærmeste Bush kommer, er at Iraks masseødeleggelsesvåpen kan bli en trussel om to til fem år.

KONSEPTET om forebyggende krig er sporet tilbake til et notat som den nåværende viseforsvarsminister Paul Wolfowitz skrev i 1992. Svært mange av formuleringene går igjen i dokumentet som inneholder Bush-doktrinen. Konseptet er så fleksibelt at det kan anvendes på alt og alle siden det bygger på en spådom om framtida. Når president Bush setter makt bak disse ideene ved å angripe Irak, blir USA et annet land. Bondevik og Petersen er blant dem som bør føle seg sveket.

USA har intervenert i andre land på mange ulike måter. Latin-Amerika er blitt herjet med, åpent og fordekt i alle år, fra Mexico til Chile. Og Asia. På det meste kriget en halv million amerikanske soldater i Vietnam. 58000 mistet livet der, sammen med 3000000 vietnamesere.

VIETNAMKRIGEN var en varm del av den kalde krigen. I dag er den kalde krigen over, og USA har et militært hegemoni i verden. Målet med krigen mot Irak er å okkupere et land på størrelse med Frankrike der det bor 23 millioner mennesker, og deretter bruke landet som springbrett til å omkalfatre hele Midtøsten.

Ingen har gitt en bedre beskrivelse av den amerikanske, koloniale selvforståelsen enn Graham Greene i romanen «Den stillferdige amerikaneren» fra 1954. Romanfiguren Pyle svever i en selvrettferdig uskyldstilstand som er livsfarlig når den kombineres med maktmidler og grunnleggende uvitenhet om forholdene andre steder i verden enn - ja, for eksempel Austin, Crawford og Midland i den amerikanske delstaten Texas.

Visepresident Dick Cheney har sagt at krigen mot terrorismen kan vare lenger enn de førti åra som den kalde krigen varte. President Bush og hans folk ser for seg at de, og de som kommer etter dem, kan holde USA i en unntakstilstand nærmest på ubestemt tid. Fullmaktene som de skaffer seg med begrunnelse i unntakstilstanden, fjerner grunnlovsbestemte rettighetene til enkeltmennesker med et pennestrøk.

I SIN TALE mandag kveld står Bush fram som en radikal politiker som er villig til å bryte ned mangeårige allianser og faste forbindelser med nasjoner som har stolt på USA til nå. Han setter seg ut over folkeretten og tar i bruk nasjonens forsvarsstyrker til militære eventyr som ikke har folkets støtte verken i form av valgresultater eller meningsmålinger.

I boka «Bush at War» av journalisten Bob Woodward kommer Bush med uttalelser som er oppsiktsvekkende og skremmende på bakgrunn av det han nå gjør. Bush sier at han som øverstkommanderende ikke behøver å stå til regnskap for noen for de ordrene han gir. Det interessante med å være president, sier han et sted, er at han ikke føler noen forpliktelse til å forklare eller begrunne de beslutningene han tar. I våre dager kommer du ikke nærmere et mandat fra Gud.

THE NEW YORK TIMES skriver at USA nå befinner seg ved et avgjørende vendepunkt som vil avgjøre hvordan nasjonen definerer seg i verden. Der George Bush den eldre og hans etterfølger Bill Clinton begge arbeidet for å bygge USAs posisjon i verden på landets idealisme, internasjonalisme og multinasjonalisme, har sønnen George W. Bush nedskrevet allianser og oppskrevet militær maktbruk.

Virkningen rammer blant andre Norge med full tyngde siden NATO er garantisten for norsk sikkerhet. Utfallet av krigen avgjør alliansens skjebne. Det gjelder også i noen grad FN og EU. Bush har nå satt alt dette i spill, og den som sier han vet hvordan spillet vil ende, snakker ikke sant.