Radikaleren Bush

Er det klokt bare å si opp noe som i tretti år har vært forutsetningen for at den reine terrorbalansen kunne avløses av nedrustning?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Fredag tok president George Bush et langt skritt ut i ukjent terreng da han formelt varslet Russland om at USA trekker seg fra ABM-avtalen etter den avtalefestede oppsigelsesperioden på seks måneder. Forsvarsminister Donald Rumsfeld og sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice vant Bush-regjeringens indre maktkamp om verdens atomframtid. Utenriksminister Colin Powell tapte.

DA GEORGE BUSH BARE var presidentkandidat, hadde han ganske vage forestillinger om at forkortelsen ABM sto for Antiballistic Missile Treaty, og at denne avtalen i snart tretti år har vært hjørnesteinen i avtaleverket for rustningskontroll og nedrustning.

I den vesle talen han holdt for å offentliggjøre at USA trekker seg, hadde han ingenting å si om den rolle avtalen har spilt for å sikre at Den kalde krigen ikke ble varm, bare at avtalen er foreldet og hører til i en annen tid. Bush hadde heller ingenting å si om den risikable kursen han nå styrer inn på, og risikoen for å utløse nye, uregulerte atomvåpenkappløp.

DET VAR NIXON som sammen med Leonid Bresjnev undertegnet ABM-avtalen i Moskva i mai 1972. Avtalen ble inngått fordi begge supermaktene etter kapprustningen på femti- og sekstitallet, var kommet til at ethvert tenkelig forsvar mot atomraketter alltid vil kunne overveldes av flere angrepsraketter. De aktuelle forsvarssystemene den gangen var dessuten atomraketter som skulle sprenge angriperens atomraketter før de nådde sine mål. Atomvåpenprøvene på femtitallet hadde vist at å sprenge tusenvis av atombomber i atmosfæren ikke er et forsvar de forsvarte får mye glede av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I stedet banet altså ABM-avtalens forbud mot å prøve ut og bygge forsvarssystemer veien for de etterfølgende avtaler om å redusere antallet atombomber, som på det meste var over tjue tusen hos hver av supermaktene.

MENS BUSH fikk intensivopplæring om sikkerhetspolitikk under valgkampen, festet ytterste høyre f løy i det republikanske partiet grep om utforming av politikken. Denne fløyen er prinsipielt imot å inngå avtaler som binder USAs handlefrihet på noe område. Ved hjelp av sitt flertall i Kongressen hadde de holdt liv i stjernekrigprogrammet under navnet «Det nasjonale rakettforsvar» mot såkalte bandittstater. Det skjedde i nært samarbeid med de deler av forsvarsindustrien som etter Ronald Reagans stjernekrigvisjon i 1983 levde stort på sjenerøse forskningsmilliarder helt til Bill Clinton reduserte dem.

Den radikale sikkerhetspolitikken som president George Bush nå setter ut i livet, bygger videre på høyrefløyens prinsipielle motstand mot alle begrensninger av USAs handlefrihet. Ronald Reagans krav fra dragkampen om utplassering av mellomdistanse atomraketter i Europa på åttitallet, om at alle avtaler skal være kontrollerbare innenfor et strengt inspeksjonsregime, gjelder ikke lenger. I dets plass vil Bush nøye seg med at landene egenerklærer sine hensikter, uten forhandlinger og undertegnede avtaledokumen ter.

DEN KURSEN styrte Bush inn på da han og Laura inviterte Russlands president Vladimir Putin og kona Ludmilla på hyttetur til ranchen i Waco, Texas. Der sa Bush at USA vil bygge ned sitt nåværende arsenal av atomvåpen til mellom 1700 og 2200. Putin svarte at Russland kan tenke seg å gjøre minst noe tilsvarende, men først etter å ha inngått en skriftlig og kontrollerbar avtale.

Her er Russlands president på linje med statssjefene i Europa. De fleste av dem er svært bekymret for den høyreradikale alenegangen som det nye kjernefysiske erklæringsregimet til president Bush innebærer.

Motstanden mot bindende atomavtaler er begrunnet på samme måte som beslutningen om å trekke USA ut av Kyoto-prosessen og arbeidet med en internasjonal straffedomstol: Ingen avtaler skal få stå i veien for USAs interesser.

NEDERLAGET i den indre maktkampen er stort for utenriksminister Colin Powell, som har arbeidet for at USA og Russland skulle forhandle fram endringer i avtalen slik at stjernekrigprogrammet kunne fortsette innenfor avtalte rammer.

Før terrorangrepene den 11. september var Russlands standpunkt at en ensidig amerikansk oppsigelse av ABM-avtalen ville utløse russiske mottiltak og nye våpenkappløp. Krigen mot internasjonal terrorisme har brakt Russland tilbake som storpolitisk aktør. Rådgiverne til president Bush tror at Russland kommer til å protestere, men ellers ikke foreta seg noe mer drastisk av frykt for på nytt å havne utenfor.

Det store spørsmålet er hva Kina gjør. Den ikke særlig godt bevarte hemmeligheten bak den nye amerikanske versjonen av stjernekrigprogrammet er at det egentlig er tenkt som et forsvar mot den kinesiske atomstyrken, som i dag er på 20 interkontinentale raketter. Dersom Kina reagerer med å bygge opp et større arsenal, kan det utløse et atomvåpenkappløp i Asia.

Den sjansen er den radikale Bush villig til å ta.