Rådyr faglig katastrofe

Veterinærmedisin er medisin, ikke landbruk. Framtiden vil kreve at medisinsk forskning samkjøres i større grad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utbrudd av kugalskap (BSE) og munn- og klauvsyke viser hvor skjørt det industrielle husdyrbruket kan være. Hos mennesker feier aidsepidemien over verden, stadig flere blir smittet og syke.

Kanskje dukker det snart opp nye sykdommer hos dyr og mennesker? Sykdommer som bare kan bekjempes på én måte - med ny medisinsk kunnskap.

Sykdommer hos menneske og dyr har mange likhetstrekk, kroppen til menneske og dyr er bygget opp på samme måte. Mekanismene er de samme - de sykdomsfremkallende organismer har klare fellestrekk.

Nye trender og utfordringer

Det blir mindre av de dagligdagse dyresykdommene i landbruket. Forskningen fokuserer nå på trygg mat. Oppdrett av laks og andre akvatiske arter er et stort nytt nasjonalt satsingsområde som krever satsing i veterinærmedisinsk kompetanse.

Samtidig ser vi familie- og sportsdyr i nesten halvparten av husstandene våre - nærmere en million «animalske» familiemedlemmer! I USA og England arbeider ca. 80% av veterinærene med familie- og sportsdyr. Norge går i samme retning.

De fleste sykdommene hos disse dyra finnes også hos menneskene. Det er klare fellestrekk både i behandling og forskningsbehov. Et etisk forsvarlig dyrehold krever økt medisinsk forskningsinnsats og økt vektlegging av nødvendig kompetanse i veterinærutdannelsen. Veterinærmedisin er medisin, ikke landbruk.

For å møte utfordringene blir det stadig viktigere med en bred veterinærmedisinsk og medisinsk grunnforskning. Framtiden vil kreve at medisinsk forskning samkjøres i større grad.

Venstres flopp!

Så kommer Venstre på banen: «Slå sammen Norges veterinærhøgskole (NVH) med Landbrukshøgskolen.» Ta NVH vekk fra andre veterinærmedisinske og medisinske miljø. I en tid der landbruket er i nedgang. Man «håper på» potensielle besparelser, men ingen har sett konkrete forslag til hvordan det skal oppnåes! Dette kan ikke være gjennomtenkt - er det noen på Akershus-benken som er redd for plassen sin?

En flytting av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet til Ås vil koste i størrelsesorden 5- 6 milliarder kroner. De reelle gevinstene er trolig marginale. Tilsvarende vil nødvendig utbygging/ombygging i Oslo koste ca. 300 mill. kroner. Differansen er 5 milliarder - det er 200 mill. i året over 25 år! Eller ca. 400 forskningsprosjekter årlig!

Biomedisinsk samarbeid i Oslo - nesten gratis.

Norges veterinærhøgskole ligger ideelt plassert - midt i en medisinsk faglig smeltedigel hvor Veterinærinstituttet, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) er nærmeste naboer. Det er gangavstand til viktige samarbeidspartnere som Universitetet i Oslo, med sine brede og sterke medisinske og biologiske fagområder, Folkehelsa (Trygg mat-alliansen) og Forskningsparken i Oslo. Potensialet for et ytterligere samarbeid og bedre utnyttelse av de begrensede ressursene er stort. Dyr i Norge dør ikke av BSE - hos hund er det kreft som er den viktigste dødsårsaken! Den nære beliggenheten til Det Norske Radiumhospital, Rikshospitalet og Ullevål sykehus gir muligheter for økt samarbeid innenfor kreftforskning og annen klinisk forskning. Kanskje vi i fellesskap vil finne svaret på kreftgåten?

Faglig katastrofe

Å flytte NVH vekk fra dette forskningsmiljøet kan ikke kalles annet enn en faglig katastrofe. I tillegg vil det blir rådyrt - og det verste av alt - potensielle gevinster er vanskelig å finne.

Politikerne snakker om at norske forskningsmiljøer er for små - samtidig arbeider de for en oppsplitting av velfungerende fagmiljøer. Samtidig som de vil unngå dobbeltkompetanse, støtter de gjerne oppbygning av dobbeltkompetanse i distriktene. Det er ikke effektiviteten og resultatene som settes i høgsetet, men adressen til forskningsmiljøene. Hadde en virkelig vært interessert i effektiv utnytting av ressurser, ville en foreslått et stort østlandsuniversitet med basis i Universitetet i Oslo og NVH og landbrukshøgskolen som fakulteter.

Den fysiske samlokaliseringen av nøkkelinstitusjoner i veterinær- og humanmedisin, som vi finner i Oslo, er et optimalt grunnlag å bygge videre på. Det blir et valg basert på faglige kriterier og krav til effektivitet. Det gjenstår bare å skaffe finansieringen som gjør det mulig for et av verdens rikeste land å komme opp på et anstendig, internasjonalt nivå innen medisinsk grunnforskning.