Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rai rai Riviera

Barna til Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen og festglade norske finansfolk skriver seg inn i en lang og fargesprakende tradisjon på Den franske riviera.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«OM KVELDENE kjørte vi ofte til Saint-Tropez og danset i forskjellige barer til den myke musikken fra en klarinett. I de øyeblikkene følte vi at vi var forelsket på grensen til galskap. Men neste morgen var alt glemt». Om norske finansfolk føler det på samme måte som 17 år gamle Cécile - hovedpersonen i overklassejenta Françoise Sagans legendariske Riviera-roman «Bonjour Tristesse» (1954) - når de danser på St. Tropez-nattklubben Les Caves de Roy, skal være usagt. Men at de svinger seg der, i selskap med stjerner og arvinger fra hele verden, er det ingen tvil om. Dagens Næringsliv og VG har brakt fyldige rapporter fra både unge og noe mer aldrende norske rikfolks champagnesprutende netter i den lille byen på Rivieraen. Også den godguttaktige tv-underholderen Arne Hjeltnes viste nye sider av seg selv da han lot seg avbilde i selskap med lettkledde skjønnheter på St. Tropez\' vakre strender.

DE NORSKE gjestene føyer seg inn i en lang tradisjon av celebre Riviera-besøkende, selv om de nok har noe mindre kulturell kapital å rutte med enn sine forgjengere. Her malte Picasso, her festet Coco Chanel. Det var i St. Tropez Mick Jagger giftet seg med Bianca. Brigitte Bardot førte byen verden rundt med filmen «Og Gud skapte kvinnen». Françoise Sagan, som umiddelbart ble en internasjonal superstjerne da hun 18 år gammel debuterte med «Bonjour Tristesse», delte sin hovedpersons interesse for Rivieraens hedonistiske «high life». Sagan ble snart kjent for sine kostbare leketøy, fuktige netter og glamorøse venner. Forfatteren François Mauriac kalte henne «et sjarmerende lite monster». En kritiker beskrev ifølge The Guardians nekrolog Sagan som en «luksushotelleksistensialist». Men som portrettør av millionærenes gylne Riviera-somre, har hun bare én litterær overmann.

I LIKHET med mange av mellomkrigstidas amerikanske forfattere, reiste Francis Scott Fitzgerald til Frankrike. På 1800-tallet var det de rike britene som flyktet fra den kalde vinteren til Rivieraens helsebringende sol. Tidlig på 1900-tallet, derimot, ankom amerikanerne og gjorde den franske kyststripa til en myteomspunnet sommerdestinasjon. Fitzgerald, som forelsket seg i Rivieraen i 1924 og skrev store deler av «The Great Gatsby» der, delte Sagans interesse for overklassens overdådige slaraffenliv, både i litteraturen og i virkeligheten. I Riviera-klassikeren «Tender is the night» modellerte Fitzgerald psykoanalytikeren Dick Diver og hans vakre kone Nicole på et glamorøst par han hadde møtt langs virkelighetens asurblå kyst.

MEN FOR Fitzgerald personlig var Rivieraen slett ikke noen endeløs champagnelunsj på stranda. Ifølge Jim Rings kulturhistoriske bok «Riviera» ble hans legendariske kone Zeldas affære med en ung fransk offiser begynnelsen på slutten av deres turbulente ekteskap. Det er ikke umulig at amerikaneren ville nikket anerkjennende til sin kollega William Somerset Maughams ord om Rivieraen: «A sunny place for shady people».