Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rakett-angrep starter krigen

BEOGRAD (Dagbladet): Det serbiske luftvernet og flystyrken vil være det første målet for en NATO-aksjon, som vil starte med avfyring av krysserraketter fra skip i Adriaterhavet, sier militæreksperter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her ligger allerede seks amerikanske fartøyer og ett britisk klare til å skyte ut Tomahawk-raketter.

I natt ventet de bare på ordren om å trykke på avtrekkeren.

I England står samtidig amerikanske bombefly klare til å gå på vingene. De har også krysserraketter om bord.

Sivile ofre

Men selv om rakettene treffer sine mål med stor presisjon, risikerer NATO at sivile blir drept allerede på den første dagen i krigen.

De militære målene ligger tett ved sivile områder, både i Serbia og i Kosovo.

Radarstasjoner og kommandosentre selv i umiddelbar nærhet av hovedstaden Beograd, er sannsynlige mål.

Å sette de serbiske luftvernanleggene ut av spill, er livsnødvendig for at de 400 kampflyene som NATO har samlet utenfor Jugoslavias grenser skal kunne slå til uten stor risiko for pilotenes liv. Målet med de første angrepene er å beskytte seg selv.

Først når dette målet er oppfylt, vil NATO sette inn sine kampfly. NATO understreker at alliansen er forberedt på langvarige aksjoner mot serbiske mål.

Jugoslavias luftstyrke regnes som en liten trussel mot NATOs topp moderne fly.

Fly mot tanks

President Slobodan Milosevic har trolig sørget for å gjemme unna de fleste av 14 moderne kampflyene av typen MIG-29 i underjordiske hangarer.

I tillegg rår serberne over rundt 80 kampfly av typen MIG-21, men mange av dem er trolig ikke kampdyktige på grunn av manglende vedlikehold.

NATOs fly vil ha som oppgave å slå ut så mange av serbernes tyngre våpen som mulig - våpen de i dag bruker mot Kosovo-albanerne. Et annet viktig bombemål er de serbiske forsyningsrutene inn i Kosovo og serbiske stillinger i Kosovo.

NATOs problem er at de serbiske forsvarsanleggene, som radarstasjonen Batajnica 30 kilometer nord for Beograd er et eksempel på, ligger i tett befolkede områder. Det samme gjør landets titall militære flyplasser.

Sivile gisler

I Kosovo har soldatene og politistyrkene opprettet sine baser i fabrikker midt inne i byer og landsbyer, ofte med kosovoalbanere som nærmeste naboer.

Denne plasseringen av militære anlegg har vært en bevisst politikk siden Titos dager. Begrunnelsen var at landet skulle ha et folkeforsvar.

I dag er sivilbefolkningen blitt gisler for regimet.

Dette stiller NATO-generalene overfor dilemmaet: Uansett hvor mye man forsøker å unngå det, er risikoen stor for at sivile blir rammet.