Raketter til besvær

«Jeg er grunnleggende skeptisk til at Norge skal selge Penguin-raketter til Tyrkia,» sa statsminister Kjell Magne Bondevik da han var på båttur med norske pressefolk i Stavern fredag. Hadde Bondevik sagt dette tidligere i sommer, ville regjeringen sluppet mye kritikk og unngått mange spekulasjoner. Hvorfor tonet ikke statsministeren flagg tidligere?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er all grunn til å stille seg spørsmålet om ikke Bondevik har gamblet litt i denne saken. I forrige måned var regjeringen vag og la vekt på at et eventuelt rakettsalg skulle drøftes i Stortingets utvidete utenrikskomité. Der hadde allerede Haakon Blankenborg fra Arbeiderpartiet signalisert at hans parti kunne komme til å stemme for våpensalg. Høyre og Fremskrittspartiet var selvfølgelig for, og dermed var det flertall. Som mindretallsregjering kunne Bondevik-regjeringen slippe å ta ansvaret.

  • Men noe gikk tydeligvis galt underveis. For enkelte i sentrumspartiene ble et rakettsalg til Tyrkia litt for mye å svelge. I et intervju med Aftenposten fredag morgen slapp Senterparti-leder og kommunalminister Odd Roger Enoksen katta ut av sekken ved å varsle kamp mot en rakettlisens. Bare noen timer seinere kom statsministeren med sine uttalelser i Stavern. Etter at framtredende Ap-politikere også har gått imot rakettsalg, skal det mye til at Arbeiderpartiet går sammen med Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken.
  • Kongsberg Gruppen har slitt hardt for denne kontrakten som i første omgang er verdt 300 millioner kroner. En våpenprodusent er i utgangspunktet ikke så opptatt av moral, men det skal per definisjon en KrF-ledet regjering være. Men så var det dette med Gud og mammon, da.
  • Norske retningslinjer går ut på at vi ikke skal selge våpen til et land i krig. I 1995 bestemte daværende handelsminister Grete Knudsen å stanse videre våpeneksport som følge av tyrkernes militæraksjoner i Nord-Irak. Kongsberg Gruppen fortsatte tross dette sine forhandlinger med tyrkerne, og i sommer var altså utkastet til en avtale klar. Men hvordan sto det så til med situasjonen i Tyrkia?
  • Tyrkiske soldater fortsetter sin kamp mot kurderne, godt hjulpet av sin regjerings politiske undertrykkelse av dette folket. Etter en delvis israelsk modell har Tyrkia opprettet en slags «sikkerhetssone» i Nord-Irak, der de til stadighet sender inn tusenvis av invasjonssoldater. I tillegg har tyrkerne gitt blaffen i internasjonale oppfordringer om ikke å dømme kurderlederen Abdullah Vcalan til døden.
  • På denne bakgrunn er det litt merkelig når Haakon Blankenborg mener at det kan synes som om forholdene i Tyrkia er blitt bedre. Det er heller ikke lett å forstå forsvarsminister og permittert leder av Kongsberg Nærings- og Handelskammer, Eldbjørg Løwer, som til Dagbladet i sommer sa at «Norge har andre måter å si fra om menneskerettighetene i Tyrkia på enn å nekte å selge dem våpen». Enda vanskeligere har jeg for å ta uttalelsene til forsvarskomiteens formann Hans J. Røsjorde (Frp) og Høyres forsvarshauk Ingvald Godal på alvor. Begge sier litt flåsete at Penguin-raketter til Tyrkia ikke er noe problem, så lenge kurderne ikke har noe sjøforsvar.
  • Har de to framtredende forsvarspolitikerne glemt at Tyrkia er i en konstant konflikt med Hellas, blant annet om suverenitet i Egeerhavet? Husker de heller ikke at tyrkerne har okkupert Nord-Kypros i 25 år og at konflikten på ferieøya kan komme ut av kontroll og utvikle seg til full krig? Eller kanskje de synes at det da ville vært bra med norske Penguin-raketter?
  • Det fins en bedre løsning på å si fra om menneskerettigheter i Tyrkia, og den går på dialog. Derfor er det uheldig at EU har stengt forhandlingsdøra for tyrkerne. Men det er like uheldig at USA ruster det tyrkiske militærmaskineriet opp. Mange land i regionen er bekymret over aksen Tyrkia- USA- Israel.
  • Statssekretær Janne Haaland Matlary i Utenriksdepartementet skrev i en kronikk i Dagbladet i sommer om «verdimakt» eller «soft power» at Norge kan markere seg utenrikspolitisk ved å eksportere verdier og fremme menneskerettigheter. Det er ikke mye «soft power» i Penguin-raketter.