Rakettvekst på glassbalkonger

Nordmenn elsker å bure seg inn i glassbalkonger. Det gir eventyrlig vekst for Balkongentreprenøren.

VEKST: Styreleder Nils Torsvik og adm. direktør Runar Soltveit i Balkongentreprenøren leverer nye balkonger som glasser inn der det tidligere kun var luftebalkonger. Foto: Balkongentreprenøren
VEKST: Styreleder Nils Torsvik og adm. direktør Runar Soltveit i Balkongentreprenøren leverer nye balkonger som glasser inn der det tidligere kun var luftebalkonger. Foto: BalkongentreprenørenVis mer

(Finansavisen): «Når ble vi så redde for frisk luft og vind i håret».

Ordene tilhører arkitekt Vidar Fagerheim og ble gjengitt i avisa Nordland i fjor vår. Han forbannet seg over alle som satte opp nye balkonger innkapslet i glass der man tidligere hadde luftebalkonger.

«Men det er liksom blitt trenden at man skal sitte bak glass, til tider med nedtrukne persienner fordi det er altfor varmt. Og vinterstid med nediset glass», la han til.

Kritikken falt til jorden, for Balkongentreprenøren går så det suser. På to år er omsetningen økt fra 34 til 138 millioner, og i år passerer de 150 millioner hvorav nesten ti prosent er rent overskudd.

Ekstra rom

I 2009 startet Nils og Terje Torsvik som underleverandør til utenlandske balkongentreprenører ved å skjære ned eksisterende balkonger og tilrettelegge for nye. Men det var først da de begynte å levere komplette løsninger at suksessen kom.

- Det et etterslep av at det på 50- og 60-tallet var en luftebalkong. I dag stilles det større krav til bokvalitet, og vi vil ha balkong som ekstra rom, sier daglig leder Runar Soltveit og legger til:

- Den trenden gjør at markedet etterspør tjenestene.

Nå jobber det 50 ansatte i selskapet som naturlig nok har tilhold på vestlandet, nærmere bestemt i Bergen.

- Mye regn og vind aktualiserer glassbalkongene. Når det er sagt har vi også oppdrag i Oslo og resten av østlandet ettersom det er populært med slike løsninger, sier Soltveit.

Krever to tredeler

Nils Torsvik eier innpå 90 prosent av aksjene i selskapet gjennom sitt Nat Invest. Han kunne glede seg over at omsetningen på 38 millioner i 2016 økte til 104 millioner i 2017 og 138 millioner i fjor. Bunnlinjen økte fra 6,4 til 10,7 millioner, og inneværende år blir enda bedre.

- Vårt marked er borettslag og sameier. Det betyr at det er mange som skal ta del i avgjørelsene, og det blir lange, politiske prosesser der også kommunen kan ha sin mening ettersom balkongene endrer fasadeuttrykket, sier Soltveit.

- Avgjørelser om balkonger krever to tredels flertall på generalforsamlingene der man skal igangsette innglassing.

«Helt på jordet»

- Men vi leverer også åpne balkonger. Det som har vist seg er at vi lever i en tid der samspillet mellom bolig og beboer er viktig. En miljøpsykolog ser på hvordan omgivelsene påvirker oss. Da velger mange en balkong der man kan velge om man vil åpne den eller lukke, avhengig av sesong. Det gir en ny dimensjon. Vi monterer gjerne åpne balkonger, men fremtiden tilsier et rom der man kan velge, sier Soltveit.

Arkitekt Vidar Fagerheim vil han nok aldri få på kundelisten.

«Jeg ser absolutt ikke nødvendigheten av å glasse seg inne. Og energiøkonomisk er dette helt på jordet», slo han fast i Avisa Nordland for et drøyt år siden.

- Vi ser at innglassing fungerer nærmest som en klimavegg ved at glasset isolerer, og en får stillestående luft på balkongen som blir varmet opp fra fasaden. Vi kan dokumentere at andelseiere har fått vesentlig lavere strømutgifter, kontrer Soltveit.

Flere økonominyheter:
Sjefstrateg spår valutasjokk
Har tapt Fredriksen-gaven på ett år