(Dagbladet): Se for deg Thorvald Stoltenberg. Faren til statsministeren, tidligere toppdiplomat og politiker. Han har hatt verdensledere rundt kjøkkenbordet hjemme i leiligheten på Frogner. De siste dagene har han løpt rundt i leiligheten med fuktig tøy i hendene i et forsøk på å tørke det. Tørketrommelen har stanset, og han har ikke hatt krefter til å gjøre så mye med det.
Etter 56 års ekteskap med kona Karin, forsøker han å venne seg til den nye hverdagen.
God medisin Onsdag 17. oktober kom meldingen fra Statsminister Jens Stoltenbergs kontor tidlig om morgenen. Karin Stoltenberg var død etter noen måneders sykeleie. Kommende tirsdag begraves hun. Dagbladet møter Thorvald Stoltenberg hjemme i familiens leilighet. Han forsøker å gjøre de samme tingene som før, og bare to dager etter konas død holdt han foredrag for Bondelaget.
- Hvordan gikk det?
- Vet du hva, jeg er nødt til å være ærlig med deg. Dette var første gangen jeg konsentrerte meg helt om noe annet enn Karin og sorgen. Så for meg var det god medisin, men det er ikke gitt at det er slik for alle, sier han.
Han har sunket ned i den sennepsgule stolen i stua. Ikke resignert, men tydelig tynget.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Dette er første gang jeg er rammet av sorg som forfølger meg. Jeg tenker på Karin hver gang jeg kommer hjem. Hun satt som regel hjemme, og leste eller løste kryssord mens jeg var ute. Når jeg kom hjem, ropte jeg alltid: «Det er meg!» Og så svarte hun: «Ja, jeg håper da det.» Det var fast. Nå er det ingen som svarer. Jeg kan rope så høyt jeg vil.
For han har fortsatt å rope til Karin når han går gjennom døra. Hvorfor?
- Akkurat for øyeblikket er jeg litt gal. Jeg regner meg selv som en relativt realistisk person. Men jeg tenker så vanvittig på Karin av og til, og jeg lurer virkelig på om det er en mulighet for å få henne tilbake. Da skjønner du at du har gått over streken. Men det går over, sier han.
Den enestående familien - Den første dagen etter at Karin døde, hvordan var den dagen?
- Da var familien samlet hele dagen, Camilla, Jens, Nini og jeg. Vi var oppe på Ullevål og så Karin. Da var det ikke annet å gjøre enn å hjelpe hverandre i familien.
Thorvald avbryter seg selv, understreker hvor enestående familien er, og ramser opp alle: Barna, deres familier og barn. Sorgen har rammet alle.
Jens Stoltenberg møtte på AUFs landsmøte bare få dager etter moras bortgang. Til Dagbladet sier han:
- Karin var en snill og engasjert mor som jeg lærte mye av. Jeg savner henne.
Nini Stoltenberg forteller om støtten fra samboeren Karljohn Sivertzen, og en mor hun savner.
- Jeg er uendelig stolt av henne, og jeg opplevde så tydelig at hun elsket meg de siste gangene vi møttes, sier hun.
Eldstedatter Camilla Stoltenberg sier til Dagbladet at de visste at mora var alvorlig syk og at hun kunne bli borte for dem.
- Hun fikk en alvorlig kreftdiagnose i september. Men hun døde brått og uventet. Det er viktig for oss å være sammen, tenke på Karin og snakke om Karin. Hun var et menneske som sto meg meget nær. Hun var kunnskapsrik, og tenkte klart og nøkternt. Det var alltid interessant å snakke med henne, helt til den siste dagen hun levde. Jeg savner henne, jeg savner de lange samtalene, tilstedeværelsen hennes, sier hun.
Aleine for første gang Tilbake til leiligheten i sjette etasje på Frogner. Thorvald Stoltenberg har snakket om hvor stor pris han har satt på omtalen kona fikk etter bortgangen. Så sier han, som for å korrigere det han tidligere sa om galskapen:
- Men du vet, jeg er ikke gal. Jeg vet at det ikke er første gang i historien at en mann sitter igjen aleine. Men nå gjelder det meg, det er første gang jeg sitter igjen aleine.
