KICK: - Ofte er ranerne sinte eller provoserte og de kan velge ut tilfeldige offere hvis de kjeder seg på et gatehjørme, sier voldsforsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk. Foto: Jeanette Landfald/Dagbladet.
KICK: - Ofte er ranerne sinte eller provoserte og de kan velge ut tilfeldige offere hvis de kjeder seg på et gatehjørme, sier voldsforsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk. Foto: Jeanette Landfald/Dagbladet.Vis mer

- Ran er attraktivt og gir status og respekt

Forsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk, mener ransmennene inspirerer hverandre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Oslo har opplevd en ransbølge de siste månedene. Ranene bekymrer politiet, og i oktober har det vært over 100 ran i Oslo.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen, vil ikke kalle det en bølge, men en opphopning.

- Det er gjenger som oppfatter at ran er attraktivt. Det gir status og rykte i miljøet. Ranene gir et «kick» og belønningen deres er respekt. Gruppene inspirerer hverandre. Det betyr at det innenfor miljøene blir en opphopning av ran i perioder, sier Bjørnebekk til Dagbladet.

Må skilles Ranerne operer i grupper på flere. Storparten av ranerne kommer fra minoritetsgrupper på Oslo øst. Ifølge Bjørnebekk er det typisk at ranerne bruker kommunikasjonsmidler og raner på forskjellige steder.

- Disse gruppene får lov til å være sammen, og begynner sånn på en kriminell løpebane. Dette er også en veldig marginalisert gruppe av minoritetsungdom. Det viktigste er å få skilt de tidlig. Det er det forebyggende arbeidet som kan gjøres, sier Bjørnebekk.

Politiet i Oslo har opplyst at det er få personer som begår mange ran. Derfor går også statistikken ned når ranerne pågripes.

- Vi har sett dette i andre perioder, også i byer som Kristiansand og Trondheim. Men med tida vil det bli mindre, også kan det øke igjen seinere, forteller hun.

Det som bekymrer Bjørnebekk er at de unge ranerne ofte blir framtidas kriminelle. Derfor mener hun det må brytes inn tidlig og splittes opp i miljøet.

- Studier som er gjort viser at det ofte er impulsran. Disse gjengene er sinte og provoserte og går til angrep. Andre kan bare kjede seg på et hjørne og slå til mot tilfeldgie forbipasserende. Andre ting er veldig planlagte for å få utbytte, sier hun.

Jobber mot familier i 2010 ble den såkalte Salto-rapporten presentert. Den viste kriminaliteten blant barn og ungdom i Oslo og hvordan de blir krimgjengangere. Både politiet og kommunale myndigheter samarbeider for å hindre kriminalitet blant barn og ungdom.

- Har man kommet noe vei etter den rapporten?

- Det gjøres mye forebyggende arbeid, som er spesielt retta mot minoritetsfamilier  som er belasta. Det er mange faktorer som gjør at disse havner på den kriminelle løpebanen, og det er disse risikofaktorene det jobbes aktivt med å bekjempe for å sørge for at noen ikke sklir helt ut, sier hun.