Rapport: - Kjønnslemlestelse nesten ikke-eksisterende i Norge

Forskere mener politikken både er overdimensjonert og lite kunnskapsbasert.

VIL HA DOM: Frp's barne- og familieminister ønsker noen dømt for kjønnslemlestelse, på tross av at forskerne bak rapporten kommer til at praksisen nesten ikke forekommer i Norge. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN / DAGBLADET
VIL HA DOM: Frp's barne- og familieminister ønsker noen dømt for kjønnslemlestelse, på tross av at forskerne bak rapporten kommer til at praksisen nesten ikke forekommer i Norge. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN / DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Omskjæring av jenter i Norge er nesten ikke-eksisterende, fastslår forskere i en fersk rapport. De mener norsk politikk mot kjønnslemlestelse er både overdimensjonert og lite kunnskapsbasert.

Forbud mot kjønnslemlestelse ble innført i 1995, men siden da har ingen blitt dømt for dette. Rapporten som forskningsstiftelsen Fafo står bak, viser blant annet til et intervju med overlege Torkild Aas i februar i år. Siden 2009 hadde han undersøkt 72 jenter. Av dem hadde 15 blitt omskåret. Overlegen fastslo imidlertid at alle trolig var blitt omskåret før de kom til Norge, melder NRK.

Norske myndigheter har brukt mer enn 72 millioner kroner i kampen mot omskjæring av jenter i Norge de siste ti årene. Rapportens forfattere Olav Elgvin og Beret Bråten mener de politiske tiltakene har tatt utgangspunkt i at kjønnslemlestelse i Norge er et større problem enn det egentlig er.

Rapporten konkluderer videre med at svaret på spørsmålet om politikken har vært kunnskapsbasert, i stor grad er nei.

Barneminister Solveig Horne (Frp) håper noen blir dømt for overtredelse av forbudet mot kjønnslemlestelse, og vil også innføre tvungen underlivsundersøkelse av jenter. Flere ganger har Horne sagt at det vil statuere et eksempel og sende et tydelig signal om at dette er en ulovlig handling.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer