Rapport fra fronten

Ett år etter 11. september har New York City innhentet sin legendariske energi. Alt er normalt, bortsett fra at byen er i krig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Akkurat der Broadway krysser Fifth Avenue ligger den spisse og rare trekantbygningen The Flatiron. Den er ekstraordinær og trekker alltid til seg turister. Sist søndag var jeg der. Det er fint å spasere oppover den brede avenyen med Empire State Building midt imot.

Plutselig hørte jeg noen litt dulgte, forskrekkede utrop fra fortauet bak meg. Noen gispet etter pusten, og noen småløp. Jeg så opp. En svart røyksky steg opp og la seg rundt Empire State. Røyken fortsatte å komme, og vi fotgjengere stoppet urolig opp for å se.

EN ASFALTMASKIN hadde havarert og sendte sin svarte røyk opp mot det som nå er New Yorks høyeste bygning. Selvsagt trakk vi alle et lettelsens sukk og smilte av hva som skremte oss.

Opplevelsen sier noe om hvordan nervene nå ligger ytterst i huden på newyorkere. En undersøkelse gjort av avisa Newsday viser da også at 73 prosent av byens innbyggere tror at USA igjen kan bli offer for et terrorangrep, og hele 47 prosent tenker på 11. september hver eneste dag.

- Jeg tar færre turer inn til byen, Manhattan pleide å være spennende, lysene, skyskraperne, alt var fantastisk. Nå blir jeg bare trist, sier Dolores McCray fra Flatbush i Brooklyn i en kommentar til Newsdays undersøkelse.

ER DU REDD? spør helsesøsteren på min yngste sønns skole. Nei, selvsagt ikke. En mor til tre barn sender dem av gårde hver dag med overbevisningen om at det går bra. Noe annet er ikke mulig. Dessuten er min opplevelse at New York og USA er trygt. Det har lite med formelle sikkerhetstiltak å gjøre. Meningsmålinger viser da også at folk flest ikke føler at amerikanske myndigheter ivaretar sikkerhet vesentlig bedre i dag enn før 11. september. Tvert imot er det mange som opplever offentlige tiltak som skuebrød, rutiner som er iverksatt bare for å gi inntrykk av at noe blir gjort.

Den reelle og viktigste endringen, er folk flest årvåkenhet. 280 millioner amerikanere er observante på en helt annen måte enn tidligere. Vaktsomheten og oppmerksomheten overfor alt mistenkelig, alt som kan representere en risiko - er dramatisk endret.

DE PRAKTISKE VIRKNINGENE av angrepet finnes i alt fra smått til stort. For eksempel er det blitt svært vanskelig å få levert varer på Manhattan. Lastebilsjåførene klager over at de ikke kan stå noe sted. Åpne plasser, porter og fortauer er stengt av sikkerhetshensyn. Lastebilene ender opp med å stoppe midt i gata. 7,3 millioner dollar i bøter har de store transportselskapene betalt det siste året.

Bygningsarbeiderne på store skyskraperanlegg i byen har fått nye oppgaver. Bærende konstruksjoner forsterkes med betong og tykke stålplater. Vinduer i skuddsikkert glass kommer på plass. I den nye Time Warner-bygningen på Columbus Circle monteres det et sinnrikt futuristisk kommunikasjonssystem beregnet på en katastrofesituasjon.

Det finansielle året i New York har vært katastrofalt. - Vårt mørkeste år i historien, sier styreformann Robert A. Grasso ved The New York Stock Exchange. De direkte økonomiske virkningene av terrorangrepet var en ting, skandalene i Enron, Worldcom og Arthur Andersen gjorde situasjonen betydelig verre. Fallet på aksjemarkedet er på 23 prosent ifølge Standard & Poor-indeksen.

EN TIDLIG MORGEN sitter jeg med kaffe og avis på Starbucks Coffee i Soho. I The New York Times er det en interessant artikkel om USAs politiske situasjon. Kommentatoren advarer mot å overse katastrofevarsler på samme måte som Europa gjorde i 1930-åra eller som USA gjorde før Pearl Harbor i 1941 og før september 2001. Sammenlikningen gjør meg urolig. Er det mulig å jevnføre dagens situasjon i USA med framveksten av fascismen i Europa på 30-tallet? Det er en anstrengt parallell, men den forteller noe om den amerikanske opplevelsen av alvor. Effekten av 11. september må sees på bakgrunn av den usårligheten som har preget dette landet i årtier. Kriger og angrep skjedde andre steder enn innenfor USA kyst. For ett år siden ble denne uangripeligheten borte. Følelsen av å være i krig kom i stedet. Derfor får ikke lastebilene på Manhattan parkert, og folk skvetter til av røyken fra en asfaltmaskin.