USKYLDIG DØMT: Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, ble på 90-tallet fremstilt som sieriemorder. Han tilsto 39 drap, og ble dømt for åtte av dem. Han er i dag frifunnet for i salle sakene. Foto: Vilhelm Stokstad/TT / NTB scanpix
USKYLDIG DØMT: Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, ble på 90-tallet fremstilt som sieriemorder. Han tilsto 39 drap, og ble dømt for åtte av dem. Han er i dag frifunnet for i salle sakene. Foto: Vilhelm Stokstad/TT / NTB scanpixVis mer

Rapport: Norsk politi lot seg farge av svenske kolleger i Quick-sakene

Den norske etterforskningen av Thomas Quick begynte bra, med kritiske spørsmål og et åpent sinn. Men etter kort tid lot politiet de svenske kollegene ta styringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er konklusjonen i den over 500 sider lange rapporten som torsdag ble overlevert Riksadvokaten.

- Til tross for gode ambisjoner, ser vi at det glipper. Ambisjonene om en selvstendig, kritisk behandling ble i for stor grad farget av prosessene i Sverige, seier fungerende riksadvokat Knut Erik Sæther.

Thomas Quick, som senere tok navnet Sture Bergwall, tilsto til sammen 39 drap og ble dømt for åtte av dem.

Tre gjaldt drap i Norge: Trine Jensen, Gry Storvik og Therese Johannessen.

I 2008 trakk han tilståelsene og ble frikjent i samtlige drapssaker.
- Systemsvikt I juni ble en omfattende granskingsrapport lagt fram i Sverige. Nå har en arbeidsgruppe lagt fram sin vurdering av hvordan norske myndigheter håndterte de tre norske sakene. Arbeidsgruppen beskriver systemsvikt heller enn individuelle feil.

- Først og fremst er dette en kritikk av påtale- og politimyndighet sett under ett. Dette er et kollektivt ansvar, det har sviktet i flere ledd, sier Sæter.

Ingen stilte spørsmål Etterforskningen startet godt, ifølge rapporten. Tilnærmingen var objektiv. Etterforskerne stilte kritiske og relevante spørsmål til sine svenske kolleger.

- De godtok imidlertid svar som de trolig ikke ville godtatt under andre omstendigheter, heter det.

Allerede tidlig i prosessen tok svensk politi ledelsen. I praksis bestemte svenskene hvilke etterforskningsskritt som skulle gjøres. Norsk politi fikk rollen som en praktisk tilrettelegger, blant annet da Bergwall skulle påvise funnsted.

Alle avhørene ble gjennomført av svenske myndigheter. Med unntak av de avsluttende avhørene i Gry-saken, var ingen norske etterforskere til stede og stilte spørsmål.
«Nøkkel» formet tankesett Da etterforskningen startet, var Bergwall allerede domfelt for flere drap i Sverige. Det rådet en stemning om at det ville bli rullet opp mer. Norsk politi fikk overlevert en «nøkkel».

Det var en anvisning fra svenske myndigheter for hvordan man skulle forstå Bergwalls forklaringer, men den gikk lenger enn det rent språklige.

- Nøkkelen formet et tankesett som gradvis og ubevisst ble gitt legitimitet oppover i påtalelinjen, mener arbeidsgruppen.

Gruppetenkningen som slo så uheldig ut i Sverige, fikk dermed forplante seg i Norge. Feil og mangler i Bergwalls forklaringer ble avvist og bortforklart.

Bedre i dag Fungerende riksadvokat Sæter mener det er to viktige årsaker til at norsk politi gikk i bekreftelsesfella.

Det ene var at Bergwall allerede var domfelt for drap og at prosessen var kommet langt. Det andre var at man ubevisst ble formet av at drapene uansett skulle få sin oppfølging i Sverige.

- Det kan ubevisst ha påvirket hvor mye energi man la i å gjennomføre en selvstendig vurdering, sier Sæter.

Målet med gjennomgangen er å lære av feil som ble gjort. Sæter påpeker at avhørsmetoder er blitt mye bedre i løpet av de siste ti-femten årene. Man har blitt flinkere til å stille åpne spørsmål og nedsette alternative hypoteser, som skal undersøkes grundig.

Avhørsekspert Asbjørn Rachlew, som har sittet i arbeidsgruppen, mener imidlertid det er nødvendig med langt mer forskning for å forstå justisfeil, og hvordan ny kunnskap implementeres i praksis. Særlig er det for lite vekt på dette i påtale-leddet, mener han.