Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ny Harvard-rapport:

Rapport: Svenskene kan ha rett

Isolasjon kan være verre enn ingen coronatiltak, ifølge forskere ved Harvard.

BENT HØIE: Pårørende skal få besøke sine nærmeste når de er kritisk syke og livet går mot slutten. Video: Regjeringen Vis mer

Den svenske tilnærmingen til coronakrisen har skapt kraftige reaksjoner både i Sverige og internasjonalt. Men nå kan det vise seg at broderfolkets tilnærming ikke er så dum likevel.

I en helt ny rapport fra Harvard Universitet har fire epidemiologer og immunologer undersøkt hvordan en total nedstengelse av samfunnet vil påvirke smittespredningen av COVID-19 på sikt, skriver avisa Aftonbladet.

De har brukt USA som utgangspunkt, men metoden kan anvendes i flere andre land. Resultatet de fire forskerne har kommet fram til peker på at den svenske modellen kan være den beste måten å bekjempe viruset:

Hvis man stenger store deler av samfunnet nå, anslår forskerne nemlig at det vil komme en voldsom oppblomstring av smittede til høsten og utover vinteren. Da vil dette komme på toppen av den vanlige influensasesongen.

Land som Sverige, hvor det antas å være en større andel immune fordi det har vært flere smittede i vår, kan da slippe billigere unna neste runde.

Modellene forskerne fra Harvard har jobbet med, viser at det vil kunne bli et enormt antall smittede på én og samme tid.

De har ved hjelp av matematiske metoder sett på to hovedsaker.

1. Hva skjer om man etter to uker av epidemien innfører sosial distansering i 4, 8, 12 eller 20 uker?

2. Hva skjer hvis man i den perioden minsker smitten med 0, 20, 40 eller 60 prosent?

Resultatene er tydelige:

Den beste strategien er en lang innledende fase på 20 uker, slår forskerne fast. Da går smittens overføringsgrad ned med 20–40 prosent.

- HOLD DERE HJEMME: På en pressekonferanse i Stockholm 2. april, oppfordret kommunen byens innbyggere til å holde seg hjemme. Video: Expressen Vis mer

Stor corona-smitte til vinteren

Hvis man i en innledende fase setter i verk tiltak som fører til at man får en nedgang på smittede på 60 prosent, risikerer man å få veldig mange smittede til vinteren, ifølge forskerne. Årsaken til dette er at det vil være så få smittede at samfunnet ikke bygger opp noen immunitet mot viruset.

Hvis så skulle være tilfelle vil man kunne få en topp med flere smittede og en større belastning på sykehusene enn hvis ingen tiltak hadde blitt innført.

JOBBER: Line Vold i FHI sier det jobbes på spreng med å utvikle en vaksine Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
JOBBER: Line Vold i FHI sier det jobbes på spreng med å utvikle en vaksine Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Avdelingsdirektør Line Vold i FHI sier problemstillingene i studien er kjent.

- Dette er kjente ting vi tar med i våre vurderinger. Det er flere som har drøftet dette som mulighet. I en epidemi er det et naturlig forløp at den først tvinger av når det ikke er flere mottakelige individer. Det kan være immunitet gjennom smitte eller vaksine, sier Vold.

Hun understreker at det fortsatt er mye de ikke vet om immunitet ved COVID-19.

- Vi jobber intenst med å finne ut av det og utvikle vaksine, sier hun.

- Interessant

- Forskerne bak studien mener nedstengning av samfunnet i 20 uker er det mest ideelle? Hvordan ser du på det?

- Jeg vet ikke hva de baserer det på og har ikke lest denne studien, men hvis du har en populasjon som er fullstendig mottakelig vil du få en rask smittespredning når man slipper opp tiltakene igjen. Men vi er ikke der i Norge ennå. Vi har noe smitte som sirkulerer og inngripende tiltak for å hindre smitte. Men man må ha god overvåkning for å fange opp smitte om man åpner opp, sier Vold.

Susanne Dudman er overlege ved OUS og spesialist i medisinsk mikrobiologi.

- Dette er en interessant artikkel som har en fornuftig vurdering av pandemi-scenarioer, sier hun til Dagbladet.

Hun mener at det kreves flere runder med sosial distansering for å holde smittetallene og byrden på sykehusene nede.

- Det samme fenomen sees under influensasesongene om vinteren, nå det er juleferie eller vinterferie kan det demme opp for smittepresset og kurven for antall tilfeller slutter å stige.

- Vil få ny epidemi

Hvis man bare innfører sosial distansering i en innledende fase tror forskerne ved Harvard dette vil ha en liten effekt.

«En enkelt periode med sosial distansering vil ikke være tilstrekkelig for å forhindre at kritisk omsorgskapasitet blir overveldet av COVID-19-epidemien, fordi det ut fra ethvert scenario vil være en stor del av befolkningen som blir utsatt for og er mottakelig for smitte etter periodens slutt», skriver de i studien.

Det vil ifølge forskerne føre til en ny epidemi, som vil bli større enn kapasiteten på intensivavdelingene.

Store deler av verden har valgt å begrense aktiviteten for sine innbyggere, mens Sverige har valgt å holde en mer åpen linje, basert på råd fra sine egne fagfolk.

Sveriges nåværende statsepidemiolog Anders Tegnell erkjente imidlertid ett punkt svenskene har sviktet på: nemlig å holde smitten borte fra aldersboliger og sykehjem.

Flere dødsfall på sikt

Resultatet fra Harvard-studiet kan gi svenskene rett. Å prøve å få bukt med viruset nå kan føre til langt større belastninger og flere dødsfall på sikt, antyder forskerne. De konkluderer også med at dette viruset ikke kommer til å forsvinne av seg selv.

Hvis man skal holde skoler, arbeidsplasser og idrettsbaner stengt, må man ifølge studiet være forberedt på å gjøre dette med jevne mellomrom fram til 2022. Den sosiale distanseringen kan avsluttes i 2021 hvis man får økt kapasitet på intensivavdelinger, bedre medisiner eller en vaksine.

USIKKERT: Assisterende helsedirektør sier det ikke finnes faglig grunnlag for å konkludere hva som er den beste strategien for å begrense smitte i Norge og resten av verden. Espen Rostrup Nakstad sier Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
USIKKERT: Assisterende helsedirektør sier det ikke finnes faglig grunnlag for å konkludere hva som er den beste strategien for å begrense smitte i Norge og resten av verden. Espen Rostrup Nakstad sier Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad svarer følgende på spørsmålet om det er best å ikke innføre noen særlige tiltak:

- Hva som er den beste strategien for å håndtere utbruddet av coronavirussykdom er usikkert. SARS-CoV-2 er et nytt virus som ingen mennesker er immune mot fra tidligere, sier Nakstad til Dagbladet.

Han sier det er stor usikkerhet knyttet til hvor lenge man vil ha varig immunitet etter gjennomgått infeksjon, og hvorvidt viruset kan mutere i en slik grad at man vil kunne gjennomgå samme sykdomsforløp flere ganger - som med en vanlig influensa.

- Dette vil vi få mer kunnskap om de nærmeste ukene.

- Kan en nedstengning av samfunnet og dermed en utsettelse av smittetilfeller slå kraftig tilbake på oss hvis en topp sammenfaller med høstens/vinterens influensasesong?

- Fordi coronaviruset smitter lettere og gir høyere sykelighet enn influensa har de fleste land måttet iverksette kraftige smittebegrensende tiltak – rett og slett fordi helsetjenesten og andre kritiske samfunnsfunksjoner ellers ville knekke sammen. Vi ser i andre land at pasientgrupper som til vanlig er helt avhengig av helsetjenester nå rammes hardt av at sykehusene er overbelastet med coronaviruspasienter.

Dette vil i seg selv kunne bidra til økt sykelighet og dødelighet i samfunnet, ifølge Nakstad.

AHUS: Jan Erik Berdal som er leder ved infeksjonsmedisinske avdeling på Ahus forteller hva det er viktig å tenke på om man har symptomer. Vis mer

Tilleggsbelastning

Rundt 20 til 25 prosent av coronapasienter trenger intensivbehandling, sier Nakstad. Dette er en stor tilleggsbelastning på helsevesenet.

- Dette er eksempler på forhold som er vektlagt i Norge. På hvilket tidspunkt vi får en topp i antallet smittetilfeller Norge og i andre land, hvor høy denne toppen vil være, og hvor lenge den vil vare, er svært usikkert.

- Rapporten konkluderer med at en nedstengelse av samfunnet i 20 uker er det mest ideelle. Hva tenker du om dette?

- En nedstengning av samfunnet over lengre tid i håp om å bli helt kvitt coonaviruset vil være vanskelig gjennomførbart. De fleste land vil dessuten påvirkes av smittesituasjonen i nabolandene slik at man er avhengig av å fortsatt kunne teste og smittespore mistenkte sykdomstilfeller.

Nakstad mener det foreløpig ikke finnes et faglig grunnlag for å si hva som er den mest ideelle strategien for smittebegrensning i Norge og andre land på sikt.

- Strategiene vil trolig måtte endres fortløpende ettersom ny kunnskap kommer til og mulighetene for vaksinering av befolkningen blir avklart.

CORONAVIRUS: Erna Solberg omtalte bestillingen av respiratorene som veldig gode nyheter og at de vil gjøre helsetjenesten bedre til å håndtere en sykdomstopp under en pressekonferanse tirsdag 31. mars. Dette kjøpet får hun kritikk for. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!