-  Rapporten er frigitt

Selv om forskere ikke har kunnet bruke Sintef-rapporten fra 1984, og Sintef bekrefter at den fremdeles er hemmeligstemplet, hevder Statoil at rapporten er frigitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Sintef ønsket å få innsikt i historiske data om eksponeringen ansatte er blitt utsatt for, men fikk nei av Statoil?

-  For Statoil var det et poeng å ta utgangspunkt i nåsituasjonen. Dette ble gjort for å sikre at vi hadde best mulig kunnskap. Dermed kunne vi, om nødvendig, iverksette umiddelbare tiltak. Det er også mulig, med utgangspunkt i de funn og den kunnskap vi har, å gå tilbake i tid, fordi oljer og prosesser som ble brukt for 15-20 år siden, er noenlunde det samme som i dag, sier informasjonssjef Kristofer Hetland i Statoil.

-  Hvorfor motsatte Statoil seg undersøkelser på Statfjord A?

-  Det var mest praktisk å gjøre målinger utenfor Midt-Norge, siden så mange av prosjektmedarbeiderne kom fra Trondheim. Vi har seinere også gjort målinger på Gullfaks for å sikre oss tilstrekkelig datagrunnlag, sier Hetland.

-  Hvorfor vil ikke Statoil frigi giftrapporten fra 1984?

-  Dette er en problemstilling vi stiller oss undrende til. Rapporten er frigitt. Den er referert og omtalt i en artikkel publisert i et internasjonalt fagtidsskrift i 1990, sier Hetland.

Dagbladet er kjent med at flere forskningsmiljøer i Norge ikke har kunnet nyttegjøre seg av den omtalte rapporten.

-  Jeg fikk låne rapporten av Olav Bjørseth, slik at vi kunne bli kjent med innholdet som underlagsmateriale. En klar forutsetning var at vi ikke skulle sitere fra rapporten fordi den er hemmeligstemplet, forklarer forsker Leif Åge Strand i Kreftregisteret.

INFORMASJONSSJEF: Kristofer Hetland i Statoil.