Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

FHI og Helsedirektoratet

Rapporter avslører ulike coronastrategier

FHI ber Norge om å bremse epidemien. Helsedirektoratet anbefaler å undertrykke den. Norges to ledende helsemyndigheter anbefaler hver sin strategi.

ANBEFALER: Camilla Stoltenberg er direktør i Folkehelseinstituttet, som vil bremse coronaepidemien. Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, slår fast at de vil slå ned på epidemien. De to fremste fagetatene i Helse-Norge anbefaler dermed hver sin strategi videre. Her fra en pressekonferanse 12. mars, før de to direktørene havnet i karantene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ANBEFALER: Camilla Stoltenberg er direktør i Folkehelseinstituttet, som vil bremse coronaepidemien. Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, slår fast at de vil slå ned på epidemien. De to fremste fagetatene i Helse-Norge anbefaler dermed hver sin strategi videre. Her fra en pressekonferanse 12. mars, før de to direktørene havnet i karantene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Regjeringen besluttet tirsdag å videreføre de strenge tiltakene for å begrense coronasmitte til over påske, 13. april.

Noen timer før pressekonferansen tirsdag ettermiddag fikk Norges politiske ledelse sine anbefalinger fra henholdsvis Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet.

FHI kom med sine vurderinger i notatet Risiko, prognose og respons, Helsedirektoratet har også sine anbefalinger om håndtering av covid-19 per 24. mars.

Bremse og undertrykke

Begge er organer underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men anbefaler ulike strategier i de to dokumentene som er publisert samme dag.

FHI anbefaler å «bremse» epidemien. Helsedirektoratet anbefaler å «undertrykke» den.

De to strategiene har forskjeller, og da statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie annonserte sin plan i kampen mot coronaviruset på en pressekonferanse var det Helsedirektoratets strategi som rådet. Begge statsrådene uttalte at de ville ha virusets reproduksjon på under én.

Utsette epidemien

Uten smitteverntiltak vil coronaviruset ha en reproduksjon (RE) på rundt 2,4 - altså at hver smittede i gjennomsnitt smitter 2,4 personer. Med tiltakene som ble iverksatt 12. mars, for tolv dager siden, antas dette tallet å være nærmere 1,3 - likt som ved vanlig sesonginfluensa.

SMITTETALL: FHI presenterte tirsdag 24. mars sin nyeste tabell for smittespredning. Tabellen har tre vurderinger av hvor mange mennesker hver coronasmittede nordmann i gjennomsnitt smitter: 2,4 eller 1,3 eller 0,9. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

FHI har modellert med følgende strategier:

  • «Brems epidemien.» Tiltak settes inn for å bremse epidemiens spredning og holde den på lavt nivå – uten en høy topp – med omtrent RE = 1,3 slik at sykehusenes kapasitet holder tritt med epidemien. Som en konsekvens av epidemiens gang gjennomgår mange mennesker infeksjonen, de fleste uten problemer, og det bygges immunitet i befolkningen.

  • «Undertrykk epidemien». Sterke tiltak settes inn for å kvele epidemien snarest og deretter holde viruset under kontroll med RE = 0,9 (eller lavere) og dermed utsette epidemien fram til vaksinasjon av en nødvendig andel (trolig minst 50 %) av befolkningen blir mulig tidligst i 2021, eller fram til en effektiv behandling blir tilgjengelig

- Vi anbefaler at nåværende strategi – med mål om å bremse spredningen så mye som mulig og dermed utsette oppstarten av selve epidemien – fortsetter i 1-3 uker med noen justeringer, skriver FHI i sitt notat av 24. mars.

«Valget av strategi – brems eller undertrykk – for det videre forløpet utsettes én til tre uker» heter det videre i rapporten.

- Mulig å slå ned

Men Helsedirektoratet har lagt seg på en annen linje.

FORTSETTER: Regjeringen besluttet tirsdag at de inngripende tiltakene skal fortsetet til over påsken. Video: NTB Scanpix / Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

«Helsedirektoratet mener det fortsatt er mulig å slå ned epidemien (undertrykke) i Norge og anbefaler derfor at dette på nåværende tidspunkt er målet for det videre arbeidet. Når vi i løpet av de neste to ukene får nærmere kunnskap om virkningen av enkelttiltak og ser de samfunnsøkonomiske konsekvensene i en sammenheng, vil det gi oss et bedre grunnlag for å sette eksakte langsiktige mål. Helsedirektoratets gjennomgang av tilgjengelig informasjon viser at for å lykkes med å slå ned (undertrykke) utbruddet i Norge, bør innførte tiltak opprettholdes, og kanskje innskjerpes, i en periode framover slik at tiltakene varer tilsvarende to ganger inkubasjonstida, det vil si 28 dager. I løpet av denne tiden vil det være mulig å kunne vurdere effekt av iverksatte tiltak.» skriver Helsedirektoratet.

AVLASTNING: Coronaviruset fortsetter å herje i Norge, og dette av sju nye feberpoliklinikker i Oslo. Disse skal avlaste legekontor og legevakt i kommunen. Video / Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

- Ikke konflikt

Dagbladet har tirsdag ettermiddag vært i kontakt med både FHI, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet om de ulike konklusjonene. Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet skriver i et svar til Dagbladet:

- Det er ikke konflikt mellom Helsedirektoratet og FHI om strategi. Vi er enige om at det aller viktigste nå er å vinne tid. For å oppnå dette må smittespredningen reduseres så mye som mulig.

Hun skriver de trengs tid til å bygge kapasitet i helsetjenestene, ikke minst når det gjelder intensivbehandling i sykehus, og til å få på plass omfattende testing og digital smittesporing.

- Det trengs tid til å finne løsninger for å drive samfunnet og økonomien videre samtidig som vi klarer å holde avstand og holde smitten nede, tid til å balansere hensynet til samfunnet som helhet og håndtering av epidemien - og ikke minst tid til å skaffe mer kunnskap om hva som virker, skriver Stoltenberg.

Hun forklarer at begge strategiene - bremse og undertrykke - er krevende, kostbare og risikable.

- Det er heller ikke en helt skarp grense mellom dem. Begge forutsetter en plan B. Derfor sier helseministeren at selv om det primære målet er å holde smittepresset nede - slik at hver smittet person smitter mindre en annen i snitt - så må vi ha flere intensivplasser og mobilisere og trene helsepersonell, i tilfelle det ikke lykkes.

- En grunn til å sette mål om å slå ned smitten å holde den nede er at vi har håp om vaksine, men vi vet ikke om eller når det vil lykkes. Jeg tror dette handler mest om hvordan vi drøfter de strategiske valgene, og hvordan vi skal kommunisere målene.

Bygge immunitet

FHI understreker i sin rapport at det ikke er mulig å stoppe epidemien med bare tidlig oppdaging og isolering av de smitteførende, og understreker at det trengs karantene for nærkontakter og mindre kontakt mellom dem og andre mennesker.

De skriver også at bare høy nok befolkningsimmunitet kan gi en varig beskyttelse mot nye, store utbrudd ved for eksempel re-import av smitte fra utlandet.

- Slik befolkningsimmunitet kan bare oppnås ved at tilstrekkelig mange blir naturlig immunisert ved å gjennomgå infeksjonen eller kunstig immunisert ved vaksinasjon, skriver FHI.

Slik tegner de opp de ulike strategiene:

STRATEGIER: FHI anbefaler inntil videre en «brems»-strategi. Helsedirektoratet ber om å «undertrykke». Slipp-strategien anses som uaktuell.
STRATEGIER: FHI anbefaler inntil videre en «brems»-strategi. Helsedirektoratet ber om å «undertrykke». Slipp-strategien anses som uaktuell. Vis mer

FHI mener at de bedre kan vurdere smitteverneffekten ved eksisterende tiltak ved å holde på «brems»-strategien. Samtidig mener de at de kan lære mer av studier og erfaringer fra andre land.

- Vi kan observere utviklingen i land som har en Undertrykk-strategi (Sør-Korea, Kina, Singapore, Taiwan og Hongkong) og lære av deres til dels ulike tiltak, skriver FHI.

Mulig å gjennomføre?

De mener også at sykehusene vil få tid til å bygge ut kapasitet, samtidig som de vil vite mer om de negative virkningene i samfunnet for øvrig. De mener de kan gjøres bedre avveininger om én til to uker.

- Omfanget av det enkelte tiltak, slik som lengde av tid i karantene og isolasjon, må også vurderes. Det er også nødvendig å vurdere hva som faktisk vil kreves av tiltak under en undertrykksstrategi, og om strategien da i det hele tatt er mulig å gjennomføre, skriver FHI.

Ser til Kina

Helsedirektoratet har fått vurderinger fra både Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Fylkesmennene (FM). De skriver også at tiltakene i Kina, Sør-Korea og Singapore, som klarte å slå ned på utbruddet, ga inspirasjon til den norske tiltakspakka som kom 12. mars.

Helsedirektoratet mener en «bremsing» medfører at det til enhver tid er et betydelig antall smittede i samfunnet og at valget vil kreve en lang rekke inngripende tiltak i hele landet så lenge epidemien varer.

«Uavhengig av hvilken strategi som velges, vil bare vaksine eller effektiv behandling være det som stopper epidemien helt.»

Kan skjerpes

De anbefaler at Norge nå forsøker å slå ned utbruddet med alle nødvendige tiltak.

«Å slå ned utbruddet (strategi 1) er realistisk dersom man bruker riktig kombinasjon av tiltak for å begrense smitte. Det vil da være mulig å slå ned utbruddet i Norge før høsten, uten å ha overskredet helsetjenestens kapasitet.» skriver Helsedirektoratet.

De skriver også at det kan bli aktuelt med innskjerpinger.

«Dette innebærer kontinuering og eventuell innskjerping av tiltak, i første omgang i en 2-ukersperiode. På bakgrunn av ny kunnskap de neste par ukene, kan det deretter vurderes om tiltakene kan løftes gradvis internt i Norge, samtidig som tiltak i en overgangsperiode opprettholdes knyttet til inn- og utreise fra landet. Det er per i dag uvisst hvor lang denne perioden bør være.»

Hele Norges coronakart