Rasende bønder invaderte Brussel

Rundt 40.000 bønder fra hele Europa satte EU-hovedstaden Brussel på hodet mandag og politiet måtte bruke tåregass og vannkanoner for å roe ned de mest aggressive demonstrantene. Bøndene frykter store inntektstap som følge av den forestående landbruksreformen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I frustrasjon over ikke å få demonstrere foran EU-hovedkvarteret kastet demonstrantene flasker og skjøt med raketter og kinaputter mot politiet, som ved et par anledninger måtte spre de mest aggressive med vannkanoner og tåregass. Det ble ikke rapportert om skader, verken på folk eller bygninger.

Unntakstilstand

Det hersket unntakstilstand i deler av Brussel mandag og området som huser en rekke europeiske institusjoner lignet en spøkelsesby. EU-institusjonene var helt eller delvis stengt og politiet hadde bygd det reneste festningsverket rundt. Bare de som kunne legitimere seg som beboere eller som har arbeid i området fikk slippe igjennom piggtråden.

Demonstrantene fikk dermed bare et glimt av ministerrådsbygningen der ministrene møttes for å diskutere EUs framtidige landbrukspolitikk. Gatene i området lå øde, og butikker, skoler og tog- og metrostasjoner var stengt.

Helikoptre sirklet kontinuerlig over området for å overvåke anslagsvis 33.000 bønder, ifølge politiets tall. Arrangørene selv anslo at mellom 40.000 og 50.000 hadde tatt turen til Brussel for vise sin misnøye.

- Vi kan ikke bare stille og rolig se på at vår framtid legges i ruiner, sa Gerd Sonnleitner fra det tyske bondelaget.

Senke priser

Reformen av landbrukspolitikken er en del av en stor reformpakke som kalles Agenda 2000 og som også omfatter en generell overhaling av hele budsjettsystemet for perioden 2000-2006 og en endring av de regionale overføringene.

EU-kommisjonen har foreslått å senke bøndenes garanterte priser på melk, korn og oksekjøtt med opptil 30 prosent. I tillegg kommer andre omfattende tiltak for å reformere landbrukspolitikken som i sitt grunnverk stammer fra 1960-årene. Kommisjonen mener at store omveltninger må til for å forberede bøndene på en ytterligere liberalisert verdenshandel og på opptaket av nye EU-medlemmer.

Landbruksproduksjonen står for 3 prosent av EUs samlede bruttonasjonalprodukt, men legger beslag på nærmere halvparten av fellesbudsjettet på drøyt 700 milliarder kroner. De fleste er enige at dette subsidienivået må under kontroll med tanke på at store jordbruksland som Polen på sikt også skal spise av den samme kaka.

(NTB)