Rasende spanjoler anklager Aznar for ETA-bløff

Tusenvis av spanjoler strømmet lørdag kveld ut i gatene, og anklaget statsminister Jose Maria Aznar for å ha bløffet om hvem som sto bak terrorbombene i Madrid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Feiginger! Løgnhalser! Hatefulle rop gjallet gjennom Genova-gaten i sentrum av Madrid, der folk samlet seg foran regjeringspartiet Partido Populars hovedkvarter.

Politiet sperret av den store gaten, og helikoptre sirklet over demonstrantenes hoder, bare noen timer før valglokalene til søndagens valg på ny nasjonalforsamling i landet skulle åpne.

Arrestert

Mens statsminister Jose Maria Aznar straks slo fast at det var den baskiske separatistorganisasjonen ETA som sto bak bombene som kostet 200 mennesker livet, skal de spanske etterforskerne fra første stund ha mistenkt islamske fundamentalister med tilknytning til Osama bin Ladens al-Qaida-nettverk.

Fredagens nyhet om at fem personer, tre marokkanere og to indere var arrestert i forbindelse med terrorangrepene, overbeviste mange om at regjeringens anklager mot ETA var politisk motivert.

Tanken på at Aznar kunne ha utnyttet tragedien i Madrid i valgøyemed, satte sinnene i kok.

Irak-støtte

Mange spanjoler mener terroraksjonen var et svar på Spanias uforbeholdne støtte til USAs invasjon av Irak, og anklager Aznar for å ville skjule dette foran søndagens valg.

- Iraks bomber har eksplodert i Madrid, ropte demonstrantene som først samlet seg utenfor kontorene til regjeringspartiet Partido Popular (PP) i Madrid.

- Aznar, vi har fått nok av bomber og løgner. Ikke manipuler våre døde. Vi må alle betale for din skyld, ropte demonstrantene.

Også i byer som Barcelona og Bilbao ble det holdt spontan-demonstrasjoner lørdag kveld, der budskapet til Aznar var det samme.

Store styrker fra spansk opprørspoliti overvåket demonstrantene, gater ble sperret av og helikoptre hang lavt over bygatene.

Irak-motstand

Lørdagens demonstrasjoner var også en påminnelse om at Aznar var i utakt med opinionen da han i fjor uten forbehold sluttet seg til USAs invasjon av Irak.

Meningsmålinger før invasjonen viste at 85 prosent av spanjolene var imot dette, og meningsmålinger senere tyder ikke på at de siden har endret syn på saken.

I november hevdet 85 prosent av de spurte at krigen mot Irak ikke var verdt prisen, mens 86 prosent så på USAs egenrådighet som en fare for Spania.

NTB