Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rasen(de)

Raseteoretikerne er igjen på offensiven.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SYNET AV to artikler i Aftenposten fredag fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Den ene handlet om at ulike «raser» ifølge nyere forskning trenger ulik medisin. Bakgrunnen er at det de siste åra er påvist genetiske forskjeller mellom ulike folkegrupper. Min umiddelbare reaksjon var at nå er raseteoretikerne igjen på offensiven, slik de var det i første halvdel av forrige århundre. Den andre artikkelen var avisas hovedleder som omtalte jødehat og antisemittisme i dagens Norge, utstyrt med et bilde av et forretningsvindu påsmurt rasistisk propaganda rettet mot jøder fra Oslo høsten 1940. Det var en like uhyggelig påminnelse om den iboende og lett antennelige tendens til å forklare sammenhenger med etnisitet og hudfarge.

MIN GRUNNHOLDNING har alltid vært i tråd med den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776: «Vi betrakter det som en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er skapt like;.». Det er selve fundamentet for demokratiet. Min personlige holdning er forankret i oppvekst i nær etterkrigstid, med levende beretninger om krig og jødeforfølgelser. Den ble styrket under studieårene på 70-tallet, hvor miljø og sosioøkonomiske forhold ble ansett som langt mer formende enn arv. Den gang trodde jeg verden var i konstant rettlinjet sivilisatorisk utvikling, og at for eksempel reklamefinansiert kringkasting i USA skyldtes at amerikanerne lå etter oss.

NÅ OPPLEVER jeg å havne i nattlange diskusjoner med gamle venner om ikke forklaringen på helse og atferd likevel ligger i arvestoffene. At nettene blir lange forklares nok av at jeg inntar en fundamentalistisk holdning for miljøet og mot arv som forklaringsfaktor. Jeg vil helst ikke vike en tomme fra det, inntil det motsatte er bevist. Det skumle er at det pågår så mye forskning som blir utgitt for å være bevis. Det liker jeg dårlig. Selv om forskningen skulle vise seg å være riktig, og jeg som hvit kan få en riktigere blodtrykksmedisin enn en svart, tror jeg en slik medisins sosiale bivirkninger er uhyggelige. I dette spørsmålet vil jeg beholde min tro.

MEN STERKE KREFTER blir satt inn for å rokke min tro. Det er ikke tilfeldig hvor forskningsinnsatsen rettes inn. Nå rettes den altså inn mot å gi svarte afroamerikanere en medisin som skal motvirke forekomsten av et betennelsesskapende gen som opptrer hyppigere hos dem enn blant hvite amerikanere. Myndighetene har også, ifølge den informative artikkelen i Aftenposten, godkjent en blodtrykksmedisin som er utviklet fordi svarte amerikanere har økt risiko for hjertesvikt, høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer. Her hjemme ønsker man å forske på årsaken til at indere og pakistanere lettere utvikler diabetes enn etniske nordmenn. Kan det være gener? Jeg tror det ikke. Men i dette spørsmålet er jeg altså fundamentalist.