TAUS: Steve Bannon ønsket ikke svare på spørsmål om hans tid sammen med Donald Trump. Foto: AP Photo / Jacquelyn Martin / NTB scanpix
TAUS: Steve Bannon ønsket ikke svare på spørsmål om hans tid sammen med Donald Trump. Foto: AP Photo / Jacquelyn Martin / NTB scanpixVis mer

Steve Bannon:

Raser etter at taus Bannon vitnet for Kongressen: - Hadde fått munnkurv av Det hvite hus

Steve Bannon har forklart seg for første gang i forbindelse med russlandgranskningen. Men han sa ikke stort.

(Dagbladet): Donald Trumps tidligere sjefstrateg, Steve Bannon (64), har for første gang forklart seg i forbindelse med Russland-granskningen.

Forklaringen ble gitt til etterretningskomiteen i Representantenes hus natt til tirsdag norsk tid. Komiteen har ansvaret for én av flere parallelle granskninger av hvorvidt Russland og teamet til Donald Trump samarbeidet for å påvirke presidentvalget i 2016.

«Munnkurv»

Men det skal ha vært en taus Bannon som møtte foran komiteen. Han nektet å svare på spørsmål om sin tid i Trumps overgangsteam, altså i perioden fra Trump ble valgt til han ble innsatt som president, og sin tid i Trump-administrasjonen.

Han ønsket heller ikke å svare på spørsmål om tida etter at han forlot Det hvite hus i sommer.

Adam Schiff, en av demokratene i komiteen, sier at Bannons advokat fortalte komiteen at Bannon «var villig til å svare på spørsmål, men hadde blitt instruert av Det hvite hus om å ikke svare».

- Dette er i bunn og grunn en munnkurv fra Det hvite hus. Dette er den første gangen vi har sett et vitne nekte å svare på spørsmål på instruks fra Det hvite hus eller ved å påstå at Det hvite hus seinere kan påberope seg «privilegium», sier Schiff, ifølge The Guardian.

«Executive privilege»

Privilegium Schiff sikter til, er det som på kalles «executive privilege». Det er et ganske vagt konsept, og er ikke omtalt i grunnloven, skriver Business Insider.

Høyesterett har slått fast at kommunikasjonen som foregår innen en presidents administrasjon er beskyttet under et «presumptivt privilegium», som er «fundamentet for at regjeringen kan være operasjonell og er uløselig forankret i separasjonen av makt i Grunnloven».

Flere presidenter har argumentert for at dette privilegiet er påkrevd for at rådgivere og tjenestemenn skal kunne snakke fritt under diskusjon innad i en administrasjon.

Pressesekretær for Det hvite hus, Sarah Huckabee Sanders, sier at «ingen» har oppfordret Bannon til å ikke være åpen, men at det finnes prosedyrer man må følge.

- Kongressen må rådføre seg med Det hvite hus før man mottar konfidensielt materiale. Dette er en del av en rettslig anerkjent prosesse som går flere tiår tilbake, sier Sanders, ifølge nyhetsbyrået AP.

Ifølge en tjenestemann ved Det hvite hus har Trump ingen planer om å bruke sitt «executive privilege» i Bannons tilfelle. Hadde han gjort det, ville han blokkert Bannon fra å svare på visse spørsmål.

Men trolig blir det ikke siste gang Trumps tidligere valgkampsjef og sjefstrateg må forklare seg om saken.

Tirsdag meldte The New York Times at Bannon er stevnet som vitne av spesialetterforsker og tidligere FBI-sjef Robert Mueller. Det betyr at han vil måtte vitne for en storjury om hva slags forbindelser det var mellom Trumps medarbeidere og representanter for russiske myndigheter før Trump ble president.

Det skal være første gang Mueller har krevd at noen i Trumps indre krets vitner for en storjury i forbindelse med etterforskningen.

- Forhandlingstaktikk

Bannon kan sitte på opplysninger som kan vise seg å bli svært viktige for etterforskningen.

Ikke bare ledet han Trumps valgkamp de siste månedene før valget, han fikk også stillingen som Trumps sjefstrateg i presidentens sju første måneder i Det hvite hus.

New York Times' kilde sier imidlertid at Muellers stevning kan være en forhandlingstaktikk, og at spesialetterforskeren trolig vil la Bannon slippe å vitne for en storjury dersom han i stedet lar seg avhøre av Muellers etterforskere i Washington.

På kant med Trump

Uttalelser fra Bannon i den mye omtalte boka «Fire and Fury» vakte nylig stor oppmerksomhet. Her hevder Bannon at Trumps sønn, svigersønn og daværende valgkampsjef opptrådte «forrædersk» da de møtte en russisk advokat i juni 2016.

Bannon har seinere hevdet at betegnelsen kun var ment for den daværende valgkampsjefen Paul Manafort – noe bokas forfatter Michael Wolf avviser.

Sitatene i boka utløste et kraftig Twitter-angrep fra Trump mot sin tidligere sjefstrateg, og i forrige uke mistet Bannon også jobben som sjef for det sterkt høyreorienterte nettstedet Breitbart.

Når det gjelder spesialetterforsker Muellers etterforskning har den så langt ført til flere siktelser

Flere siktelser

Den første som ble siktet var Trumps tidligere valgkampleder Paul Manafort, som sammen med sin forretningspartner Rick Gates i oktober ble siktet for hvitvasking, falsk forklaring og sammensvergelse mot USA. Dette i forbindelse med ulovlig lobbyvirksomhet for prorussiske ukrainere.

Omtrent samtidig ble det kjent at George Papadopolous, en tidligere medarbeider i Trumps valgkampstab, hadde innrømmet å ha løyet til FBI.

Men den store bomba kom ikke før 1. desember. Da ble Michael Flynn, Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, siktet for å ha løyet til FBI om samtaler han hadde med Russlands ambassadør Sergej Kisljak i perioden mellom trump ble valgt og innsatt som president.

Flynn har seg skyldig i å ha løyet.

(Dagbladet/NTB)