Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Raser mot Bush

President George W. Bush tar i bruk stadig mer kontroversielle metoder i kampen mot terrorismen. Vedtaket om å stille terrormistenkte utlendinger for militære domstoler opprører menneskerettsorganisasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USAs president George W. Bush undertegnet tirsdag en ny bestemmelse som gir landets forsvarsminister myndighet til å opprette militære spesialdomstoler for å håndtere terrorormistenkte utlendinger. En talsmann for Bush-administrasjonen sier til New York Times at rettssakene «ikke nødvendigvis vil være offentlige».

Myndighetene ser terrorangrepene som en krigserklæring, og anser ikke terroristene som vanlige kriminelle. Derfor mener myndighetene at militære domstoler må kunne brukes i tillegg til de sivile. Domstolene vil være amerikanske. USA er imot internasjonale domstoler, og går imot opprettelsen av en internasjonal forbryterdomstol.

Presidenten avgjør

Presidenten selv skal avgjøre hvem som er terrormistenkt, og hvem som bør stilles for den militære retten. Ifølge talsmenn for Bush betyr ikke bestemmelsen at slike domstoler er opprettet allerede, eller at det finnes lister med terrortiltalte, men at det gir presidenten et nytt virkemiddel.

Ifølge Bushs juridiske rådgiver, Al Gonzales, vil de militære domstolene gjøre at de ansvarlige for terroraksjonene 11. september, raskt kan stilles for retten. Dessuten kan en amerikansk militær rettssak avholdes i utlandet, for eksempel i Afghanistan og Pakistan. Militære domstoler har ikke vært i bruk siden annen verdenskrig.

- Vi har sett på denne krigen på en meget ukonvensjonell måte, og den vanlige måten å stille folk til doms på, gjelder ikke i disse tider, sier Bushs kommunikasjonsrådgiver, Dan Bartlett.

Motsatt

Menneskerettsorganisasjoner og flere juridiske eksperter ser det fra et motsatt synspunkt.

- Den tiltalte ved en slik domstol vil ha langt færre rettigheter enn i en krigsdomstol, sier Eugene R. Fidell, presidenten i National Institute of Military Justice.

Han tror presidentens beslutning vil bli utfordret i rettssystemet fordi den oppretter en type domstol som, ifølge ham, strider mot kjernen i det amerikanske rettssystemet.

American Civil Liberties Union, ACLU, fordømmer vedtaket. Laura W. Murphy, en talskvinne for organisasjonen sier vedtaket er svært urovekkende, og nok et bevis på at Bush-administrasjonen er totalt uvillig til å forholde seg til regler og verdier som hun sier kjennetegner det amerikanske demokratiet.

Flere reagerer på at Bush hele tiden understreker at terroristene forsøker å undergrave det amerikanske samfunnets frihet og verdier, og samtidig kommer med et vedtak som går i samme retning. Jusprofessor Barry Firedman i New York er blant dem som setter spørsmålstegn ved om nasjonen er like dedikert til sine grunnverdier som før.

- Vi kjemper for å forsvare vår frihet, demokrati og rettssikkerhet - så la oss bruke de virkemidlene slik vi vanligvi s gjør, sier hun.

Tilhenger

Jusprofessor Ruth Wedgwood ved Yale-universitetet sier til New York Times at en militær domstol vil ha større rett til å holde tilbake informasjon fra den tiltalte, enn i en sivil rettssal. Videre sier hun at det vil være mulig å holde tilbake informasjon som kan skade rikets sikkerhet, og det vil være lettere for aktoratet å legge fram beviser mot den tiltalte.

- Faren terrornettverket al-Qaida representerer, gjør at vedtaket alt i alt er den beste måten å håndtere disse sakene på, sier hun.

Menneskerettsorganisasjoner reagerer også på at Justisdepartementet har gitt ordre om at 5.000 menn, for det meste fra Midtøsten, over hele USA, skal avhøres om angrepene 11. september. Dette er personer som er kommet til landet på lovlig vis i løpet av de to siste årene. ACLU mener disse avhørene minner sterkt om raseprofilering og stigmatisering av en gruppe mennesker.

Bush-administrasjonen har fra før bestemt at visumsøknader fra menn med arabisk eller muslimsk bakgrunn skal kunne forsinkes, og at utlendinger som er mistenkt for terrorisme skal kunne holdes opp til sju dager i fengsel for avhør uten å stilles for en domstol.

(NTB)

Hele Norges coronakart