Raser mot nye krav: - Blir for dumt

En ny veileder for testing av røykdykkere har vekket sterke reaksjoner i brannvesenet. Ingunn Selvåg tok nylig NM-sølv i crossfit for veteraner, men opplever etter ti år i yrket at hun ikke innfrir styrkekravene i en av testene.

KRITISK TIL ARBEIDSTILSYNET: Ingunn Selvåg er røykdykker i Oslo brann- og redningsetat. Hun er sterkt kritisk til Arbeidstilsynets veileder for hvordan hennes yrkesgruppe bør testes for å avgjøre om de er skikket til arbeidet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KRITISK TIL ARBEIDSTILSYNET: Ingunn Selvåg er røykdykker i Oslo brann- og redningsetat. Hun er sterkt kritisk til Arbeidstilsynets veileder for hvordan hennes yrkesgruppe bør testes for å avgjøre om de er skikket til arbeidet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Jeg setter min lit til at Arbeidstilsynet tar til fornuft, forkaster det som er og starter på nytt, sier Ingunn Selvåg (38) til Dagbladet.

En ny veileder for testing av røyk- og kjemikaliedykkere i brannvesenet har ifølge Fagbladet skapt furore blant brann- og redningsarbeidere.

Veilederen ble klar i februar i år, og er nå under utprøving. Forsøk på å bestå testene har endt med store sprik i resultatene.

Etter ti år i yrket opplever Selvåg, som nylig tok NM-sølv i «functional fitness» for veteraner, at hun ikke lenger innfrir kravene som stilles i enkelte øvelser, for å bli regnet som skikket i jobben.

- Ikke blitt hørt

Den nye veilederen er utarbeidet av Arbeidstilsynet, med innspill fra fagmiljøet. Flere i fagmiljøet er imidlertid kritiske til resultatet.

- Testene er ikke så utprøvd som det gis uttrykk for, og fagmiljøet har ikke blitt hørt i dette arbeidet, sier Ketil Sivertsen, leder av Trondheim Brannkorpsforening og nestleder i Norsk Brannmannsforum, før vi blir avbrutt av en alarm. Sivertsen må ut på oppdrag.

Testingen, som skal foretas regelmessig i regi av arbeidsgiver, skal sikre at den enkelte er helsemessig skikket til å utføre arbeidet som kreves av en røykdykker. Av den grunn er det ikke differensierte krav for variabler som kjønn, alder eller stillingsprosent.

Ved såkalt «nedsatt fysisk kapasitet» skal den ansatte tas ut av operativ tjeneste og settes til annet arbeid.

Samtlige Dagbladet har snakket med er enige i at de ansattes helse skal testes grundig, og at kravene til fysisk kapasitet skal være høye. Kjernen i striden er hvordan det skal gjøres.

Både Selvåg og Siversen mener at mange av kravene i veilederen, slik den foreligger, ikke er relevante for å kunne avgjøre om en røykdykker er skikket i yrket.

- Den fysiske testen vi har hatt til nå er lite fleksibel. Det har vært behov for en ny test, men den må være forskningsbasert og utviklet i samarbeid med fagmiljøet. Det må være enkelt å gjennomføre og tilpasset jobben vi skal gjøre. Det handler om vår egen sikkerhet, sier Sivertsen, tilbake fra en kort utrykning.

Tre tester

Arbeidstilsynet har godkjent tre ulike tester:

  • Trønder-testen: Består av en standard styrke- og kapasitetstest, og en arbeidsrelatert test.
  • Fredrikstad-testen: En arbeidsrelatert test med 12 elementer som skal gjennomføres innen en tidsfrist. Testen er tilpasset forhold og utstyr ved Fredrikstad brannstasjon.
  • Kombinasjonstester: Består av en utholdenhetstest og en arbeidsrelatert test. Beskrives som aktuelt for aktører som ikke har mulighet til å tilrettelegge for de andre testene.

Selvåg mener både Fredrikstad- og Trønder-testen står til stryk som generelle testkrav.

Mot førstnevnte er innvendingen at det er vanskelig å gjenskape forholdene testen er utviklet for ved andre brannstasjoner. Resultatene kan derfor bli svært varierte. Arbeidstilsynet påpeker i veilederen at endrede betingelser bør spille inn i vurderingen av tidsbruken.

Trønder-testen stiller vesentlig høyere krav til fysisk kapasitet enn det som er nødvendig, ifølge Selvåg. Hun opplever den også som lite relevant opp mot arbeidssituasjonen.

- I Oslo har vi sett at 20 prosent klarer kravene. Det blir for dumt, sier hun.

- Det eksisterer en myte om at brannfolk skal kunne hive en svær fyr på ryggen og løpe ut av et brennende hus. En bevisstløs person er så tung og såpeglatt – som en vannballong på 80 kilo. Vi løser ikke det med biceps og heltemot, vi løser det med lagarbeid, teknikk og hjelpemidler.

Selvåg får støtte fra Fagforbundet, som er det største forbundet for brann- og redningsarbeidere i Norge.

- Fokuset må være på hvilke fysiske krav som er tilstrekkelige for at du er skikket til å røykdykke - ikke at vi får sterkest mulig brannkonstabler, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen.

Har ført til skader

Trønder-testen er utviklet og utprøvd av ansatte ved Trøndelag brann- og redningstjeneste, men er på ingen måte «testet bredt ut» - slik Arbeidstilsynet hevder, ifølge Sivertsen.

- De framstiller det som ar den er velutprøvd og at dette er noe vi har drevet med i Trøndelag. Det stemmer altså ikke. Jeg synes det er merkelig at Arbeidstilsynet tar den inn så lett. Det skulle vært interessant å vite hvordan det har skjedd.

Utprøvingen av testen har ifølge foreningslederen ført til skader og påfølgende sykefravær i Trøndelag.

- Det kan vi ikke ha, så vi stanset det. Tilbakemeldingene så langt er at det blir skader, og at mannskaper som har operert som røykdykkere i mange år, ikke klarer testene.

I Trønder-testen var det opprinnelig krav om å ro 2000 meter på 7,5 minutter. Det er nå justert til åtte minutter.

Ingunn Selvåg forteller at hun klokket inn på 7:40 i roing. Hun klarte ikke kravet i benkpress, der man skal løfte sin egen kroppsvekt seks ganger.

Kravene til Fredrikstad-testen klarte hun hårfint.

- Først tenkte jeg «jøss, er jeg i så dårlig form!?». Når jeg har sett hvordan dette slår ut, tar jeg det ikke personlig lenger. Jeg vet at jeg er helsemessig skikka, sier Selvåg.

KLARTE IKKE KRAVENE: Topptrente Ingunn Selvåg klarte ikke alle kravene Arbeidstilsynet mener skal kunne avgjøre om hun er skikket som røyk- og kjemikaliedykker. Foto : Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KLARTE IKKE KRAVENE: Topptrente Ingunn Selvåg klarte ikke alle kravene Arbeidstilsynet mener skal kunne avgjøre om hun er skikket som røyk- og kjemikaliedykker. Foto : Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Har ikke sett resultatene

Arbeidstilsynet har foreløpig ikke samlet inn dokumentasjon og erfaringer etter utprøving av veilederen, forteller seniorrådgiver Lisbeth Tveit. Etaten vet derfor ikke hvor mange av landets røykdykkere som har bestått de nye testene.

Hun har heller ikke vært kjent med at utprøving av Trønder-testen skal ha ført til skader.

- Den informasjonen har vi ikke fått fra arbeidsgiversida, sier Tveit.

- Hvis man opplever skader, er det alvorlig. Vi vet at det har oppstått ved enkelte øvelser i den gamle testen. Det er viktig at dette dokumenteres og innrapporteres, slik at vi får klarhet i hvordan og hvorfor skadene oppstår.

Etaten har fått både spørsmål og tilbakemeldinger fra fagmiljøet, der en del har uttrykt bekymring for at mange ikke vil bestå. Tveit tror at flere har misforstått veilederen.

- Det har vært oppfattet av mange i bransjen som absolutte krav. Det er fortsatt opp til arbeidsgiver å avgjøre hvordan de ansatte skal testes - i samråd med en kompetent lege, som skal gjøre en helhetlig helsevurdering. Om de setter inn andre elementer, kan ikke Arbeidstilsynet si at det ikke er en godkjent måte å teste på, sier Tveit.

Hun understreker at kravene i forskriften ikke er endret.

- Veilederen gir faglige føringer for hvordan kravene i forskriften kan oppfylles. Det betyr at man må begrunne det om man velger andre testmetoder.

- Ekstremt høy strykprosent

Både Selvåg og Sivertsen frykter at veilederen kan sette mangfoldsarbeidet i brannvesenet tilbake. Kvinneandelen i brann- og redningsvesenet var i 2018 på 4,4 prosent.

Dette er imidlertid ingen rein kjønnsdebatt, presiserer avdelingssjef for beredskap i Oslo brann- og redningsetat, Espen Scavenius.

- Det er mange menn som sliter mer enn kvinnene våre, selv om de er i veldig god fysisk form, sier han.

- Vi har satt våre beste kvinner og menn, som er blant de sprekeste vi har i dette landet, samt noen som i større grad representerer et gjennomsnitt, til å teste dette. Vi får en ekstremt høy strykprosent.

Ifølge Fagforbundet er det så langt «store sprik» i resultatene - særlig ut fra hvor testene er arrangert.

Scavenius mener at brannvesenet vil være tjent med en mer samordnet tilnærming til testing over hele landet, med øvelser det er mulig å trene til på egen hånd. Det er røykdykker Ingunn Selvåg enig i.

- Det vi trenger er praktiske tester som måler oppnåelse av fysiske minstekrav, med like rammer over hele Norge, som det er enkelt å trene til og gjennomføre, sier hun.

SLAG: Johanne Marie Hemnes hadde sminket seg og gjort seg klar for skolen, da hun plutselig falt om i stua. Foreldrene fant raskt ut at hun hadde fått et slag. Reporter: Sondre Nodland/Jenny Emilie Aas. Video: Jenny Emilie Aas/Dagbladet TV. Vis mer

Mener testene er egnede

Ifølge Arbeidstilsynet er det ikke deres oppgave å utarbeide fysiske tester for brannvesenet, men å vurdere om testmetoder sikrer kontroll av påkrevd fysisk kapasitet. Hvem som har ansvar for å utarbeide tester er, ifølge seniorrådgiver Tveit, ikke lett å svare på.

- Det er uansett arbeidsgiver som har ansvar for at aktuelle arbeidstakere er helsemessig skikket, sier hun.

Både Trønder- og Fredrikstad-testen er spilt inn fra fagmiljøene som har utarbeidet dem, og er vurdert som egnet til å kontrollere fysiske minstekrav, fastholder Tveit.

- Vi registrerer at flere er kritiske til enkelte av øvelsene og nivået i Trønder-testen, og vil vurdere om det er behov for justeringer når vi har konkret dokumentasjon på resultater, sier hun.

- Har Arbeidstilsynet lyttet tilstrekkelig til fagmiljøet i dette arbeidet?

- Hvis tilstrekkelig betyr at man får 100 prosent gehør, skjønner jeg at de opplever å ikke ha blitt hørt. Utkastet ble sendt på høring, noe det ikke er krav om i arbeid med slike veiledere. Vi har hatt dialog med en rekke aktører på arbeidstaker- og arbeidsgiversida både i for- og etterkant, tatt hensyn og gjort endringer til en viss grad. Vi kunne nok invitert inn fagforeningene i enda større grad. Det kunne nok også forhindret en del av spørsmålene vi har fått om vi hadde hatt tettere dialog, men det var det vi hadde mulighet til der og da, sier Tveit.

- Hvordan følger dere opp tilbakemeldingene dere får?

- Vi noterer alt, og vil vurdere eventuelle behov for endringer. Veilederen vil kunne justeres i tråd med ny kunnskap og utvikling på utstyrssiden.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer