Innstramminger i Nav-regelverket

Raser mot nytt regelverk: - Er vi ikke verdt noe?

Elin Marie Jahren føler hun ikke har noe sikkerhet i livet som følge av innstrammingen i Nav-regelverket.

NEKTET Å STILLE: Bare noen timer før sendingen trakk KrF seg fra gårsdagens debatt om arbeidsavklaringspenger. Partiet har gjentatte ganger nektet å svare på hvordan de stiller seg til dagens praksis. Foto: Nina Hansen / NTB Scanpix
NEKTET Å STILLE: Bare noen timer før sendingen trakk KrF seg fra gårsdagens debatt om arbeidsavklaringspenger. Partiet har gjentatte ganger nektet å svare på hvordan de stiller seg til dagens praksis. Foto: Nina Hansen / NTB ScanpixVis mer

Tirsdag satt NRKs «Debatten» søkelys på regjeringens innstramminger i regelverket om arbeidsavklaringspenger. I studio var Elin Marie Jahren, som Dagbladet har skrevet om flere ganger.

Jahren har slitt med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter at hun i 2012 ble truet av en rusmisbruker på jobb i rustjenesten. Hun har vært sykmeldt i ett år og etter det gått på arbeidsavklaringspenger (AAP).

Hun har jobbet for å bli frisk og komme seg tilbake til arbeidslivet, men i 2018 fikk hun beskjed om at stønaden ikke skulle forlenges, i likhet med mange andre.

- Det er en håpløs situasjon. Jeg har ingen grunnmur, ikke noe sikkerhet i livet, sa Jahren i studio, der hun møtte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), som svarte på vegne av regjeringen.

Massiv kritikk

Regjeringen fikk flertall for å endre regelverket i 2017. De ble iverksatt 1. januar 2018, betyr et kortere løp på arbeidsavklaringspenger - fra fire til tre år. I tillegg er vilkårene for å få utvidet perioden innskrenket og forlengelse kan bare gis i to år.

Arbeidsavklaringspenger skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de som medlemmer av folketrygden er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og har behov for bistand for å komme i arbeid.

Kritikken mot innstrammingene har vært massiv. Leger og advokater har gått hardt ut og ment at endringene rammer de svakeste og beskrevet de nye reglene som en fattigdomsfelle.

- Jeg har gjort alt rett. NAV har sagt det hele tiden, jeg har stått på for å komme tilbake. Så kommer den nye loven, og jeg føler at du spenner bein på meg, sier Jahren.

Anniken Hauglie svarte under debatten at hun håper behandlingen hjelper Jahren til å komme raskt tilbake i arbeid, men sto fast ved at hun mener endringene har vært nødvendige.

Vil ikke svare

KrF var invitert til å delta i debatten, men bare noen timer før sendingen valgte de å trekke seg. Det har også høstet kritikk.

Programleder Fredrik Solvang ytret sin frustrasjon både på Facebook og Twitter, der han skrev at partiets begrunnelse var at «partiet synes det var best».

Blant andre SV, med partileder Audun Lysbakken i spissen, har bedt om bistand for å stanse innstrammingene, men da Dagbladet i slutten av februar kontaktet Geir Toskedal, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for KrF, var svaret at han var ny i komiteen og «må ha tid til å sette meg inn i ting».

Han ville ikke svare på hvor lang tid han trengte til dette. Da Dagbladet gjorde han oppmerksom på at KrF i 2017 stemte sammen med SV mot regjeringens innstramminger i AAP, sluttet Toskedal å besvare anrop og tekstmeldinger.

Onsdag morgen var Dagbladet på nytt i kontakt med Toskedal, som lovet svar i løpet av kort tid. Dette kom imidlertid aldri, og han sluttet på nytt å besvare våre henvendelser.

- Svarte ikke på ett eneste spørsmål

Etter debatten sitter Jahren fortsatt igjen med en følelse av at hun ikke blir tatt på alvor.

SKUFFET: Elin Marie Jahren er ikke fornøyd med svarene hun fikk av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie under gårsdagens debatt. Foto: Nina Hansen
SKUFFET: Elin Marie Jahren er ikke fornøyd med svarene hun fikk av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie under gårsdagens debatt. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Det virket som hun hadde et manus, og prøver å innta en medmenneskelig rolle. Hun passet på å gjenta hvor flink jeg har vært og hvor flott det er at jeg har stått på, men det er jo ikke det som er problemet. Prosessen og planen er jo klar, men hun har fjernet den økonomiske tryggheten jeg trenger for å komme i mål. Hun svarte ikke på ett eneste av spørsmålene jeg stilte, sier Jahren til Dagbladet i etterkant av debatten på tirsdag.

- Dette er nok en lovendring som de tror skal bli bra på sikt. Men hva med oss som faller mellom to stoler? Vi som nå har mistet arbeidsavklaringspengene våre - er vi ikke verdt noe? Er det helt greit å ofre oss for en ordning som forhåpentligvis blir bedre på sikt?

- Hva synes du om at KrF valgte å trekke seg, og heller ikke vil besvare Dagbladets spørsmål?

- Jeg synes det er feigt. Jeg forstår at det er vanskelig å stille opp når de i utgangspunktet har stemt mot endringene, men ble skikkelig glad da jeg så at de skulle stille, og skuffet da de trakk seg. Tausheten får meg til å lure på hvor mye de må gå på akkord med seg selv for å sitte i regjering, og hvem det er som holder igjen.

Anniken Hauglie skriver i en e-post til Dagbladet at hun ikke har noe mer å tilføye utover det som ble sagt i tirsdagens debatt.

Oppdatering: Toskedal har fremdeles ikke svart på Dagbladets spørsmål, men skrev blant annet følgende på Facebook onsdag kveld:

«Som regjeringsparti kan imidlertid ikke KrF stemme for og imot saker etter eget forgodtbefinnende. Vedtak har konsekvenser og det er nødvendig å gjøre gode og grundige vurderinger.

At KrF valgte å ikke stille i NRK-Solvangs «Debatten» tirsdag har flere grunner. I regjeringen som KrF nå sitter, ligger denne på statsråd Hauglies bord. Det er derfor naturlig at hun på vegne av regjeringen stiller i debatter på området. Etter interne drøftinger bestemte vi oss for å la henne ta debatten og heller markere KrFs standpunkt i en så viktig sak på en annen måte, og på egne premisser. Så er det alltid krevende å diskutere kompliserte saker som berører mennesker i en utsatt situasjon på en verdig måte, på en debattleders premisser som ikke er alltid klare for deltakerne. Verken KrF eller jeg vil skygge banen i saken. Den vil behandles grundig i stortingsgruppa og i komiteen. KrF står for en helhetlig og forutsigbar politikk på området ut fra egne prioriteringer. Med vår fire prosents oppslutning søker vi alle muligheter for å finne og forbedre ordninger for dem som trenger det.

KrF var bekymret for uheldige sider ved innstrammingen. Vi vil derfor følge utviklingen nøye framover. Endelige tall for utviklingen i økonomisk sosialhjelp i 2018 foreligger i juni 2019, og disse tallene vil gi et bedre tallgrunnlag for å vurdere om endringen har fått den gode virkningen som var Stortingsflertallets opprinnelige intensjon.»