FÅR MOTBØR: I sak etter sak risikerer Sylvi Listhaug (Frp) å bli utfordret i innvandringspolitikken nå før jul. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FÅR MOTBØR: I sak etter sak risikerer Sylvi Listhaug (Frp) å bli utfordret i innvandringspolitikken nå før jul. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Raser mot returer til Hellas: «usolidarisk», «direkte umoralsk» og «toppen av egoisme»

I sommer startet Norge opp med retur av asylsøkere til Hellas gjennom Dublin-avtalen, for første gang siden 2010. Nå kan Stortinget tvinge Sylvi Listhaug (Frp) til å snu.

(Dagbladet): Flere organisasjoner slår alarm om situasjonen for flyktninger som lever i Hellas - hvor myndighetene særlig sliter med å ta vare på alle menneskene som bor i leirer på de greske øyene.

Likevel har Norge denne sommeren valgt å gjenoppta Dublin-returer til Hellas, for første gang siden 2010.

Nå kan Stortinget tvinge innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til å stanse returene.

- Det kommer nå ganske mange meldinger om at det er helt kritisk på grensen til sultedød i Hellas. Det er helt unødvendig, usolidarisk og direkte umoralsk å dytte personer fra Norge og over på det kanskje mest kriserammede landet i Europa. Dette vil vi ta opp med de andre partiene og sørge for at blir stanset, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV), som også er leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Hun synes det er «toppen av egoisme» å returnere personer til Hellas etter Dublin-forordningen i en tid hvor Norge får rekordfå asylsøkere.

Dom i EMD

Det var en dom i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som gjorde at Norge sluttet med å returnere personer til Hellas gjennom Dublin-forordningen i 2010.

Da var mottaksapparatet i landet allerede under press på grunn av den dype økonomiske krisa i landet.

Grunnen til at returene nå er gjenopptatt, er en ny instruks fra Frp-statsråd Sylvi Listhaug, som trådte i kraft 1.juni i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Protester

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at instruksen kommer som følge av forslag om praksisendring fra UDI og anbefaling fra Europakommisjonen - og at hver enkelt retur fortsatt skal vurderes individuelt av UDI. .

Praksisendringen har imidlertid ikke skjedd helt smertefritt:

Da Nettavisen omtalte problematikken for en uke siden, ble det kjent at myndighetene i Hellas har nektet å ta i mot tjue av 39 asylsøkerne Norge har anmodet landet om å hente tilbake så langt.

Det er uklart hvorfor, men en anonym myndighetskilde sa tidligere i høst til The Times at landet ikke har kapasitet til å ta imot Dublin-returer fra andre europeiske land.

I september skrev NTB at greske myndigheter har sagt nei til å ta imot asylsøkere som Tyskland sender tilbake.

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson Stein Erik Lauvås har nå krevet at Listhaug svarer Stortinget om returene.

Ber om svar

I et skriftlig spørsmål, ber han om svar på hvilke konkrete forbedringer som har skjedd med asylsystemet i Hellas som gjør at man nå kan returnere personer dit.

- Jeg har ikke noe behov for å si at vi er prinsippielt i mot dette, for vi er prinsippielt for Dublin, og hvis det er slik at fagråd i UDI og EU-kommisjonen sier at vi med noen unntak og sterke enkeltvurderinger skal begynne å normalisere forholdet til Hellas, er det noe vi i utgangspunktet er positive til. Likevel ønsker vi mer informasjon, og jeg har stilt spørsmål til statsråden, sier Lauvås til Dagbladet.

Han vil ikke svare på om Ap vil støtte SV i et krav om returstans - ennå.

- Merkverdig

Det vil heller ikke Sp og KrF, men de utelukker det heller ikke.

Dagbladet forsøkte onsdag å få en kommentar fra Frp-statsråd Sylvi Listhaug, men får i stedet svar på epost fra statssekretær Torkil Åmland.

- Det er merkverdig at Karin Andersen fra SV først vil stanse alle Afghanistan-returer, og nå vil hun også stanse returer vi har et regelverk for i hele Europa til et land som Hellas. Det er betimelig å spørre hva som blir det neste. En effektiv returpolitikk er grunnlaget for asylpolitikken, og gjør at vi kan hjelpe de som virkelig trenger det. Med SVs linje uthules dette, og vi vil bruke store ressurser på personer som ikke har beskyttelsesbehov i Norge, kommenterer Åmland i eposten.

Der understreker han at det er viktig at alle landene deltar og tar sin del av ansvaret dersom Dublin-samarbeidet skal fungere.