Raser mot rikingenes luksuslandsbyer

Først provoserte de hele Norge med å bygge luksushytter. Nå vil mange finanskjendiser fylle pengeboka ved å bygge ut hele luksuslandsbyer i fjellbygdene. - Rikingene raserer fjellheimen. Dette må vi få en slutt på. Miljøvernministeren bør gripe inn før det er for sent, sier Kiran til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en kronikk i lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningen gir Ketil Kiran både miljøvernministeren og den kommunale administrasjon i flere av hyttekommunene det glatte lag. Spesielt lar han seg provosere av Øyer kommune som etter hans oppfatning har latt utbyggerne løpe løpsk i kjendishyttegrenda i OL-bakken i Hafjell. Han lar seg irritere spesielt over profittinspirerte utbyggere som presser kommunene til å la dem få bygge ut gedigene hyttefelt etter at de selv har etablert seg med giganthytter.

- Der enkeltpersoner før bygde sin hytte på en ervervet tomteflekk, finner vi i dag profesjonelle utbyggere som kjøper og bygger ut store sammenhengende arealer til regulære hyttefelt, skriver Kiran i kronikken.

Kritiserer Gjelsten

Presidenten i Norske arkitekters landsforbund lar spesielt sin aggresjon gå utover Bjørn Rune Gjelsten, som i samarbeid med Statsskog ønsker å bygge en luksuslandsby i Hafjell. Kommunen har stilt seg positive til Gjelstens krav om at hyttene må ha et boareal på rundt 300 kvadratmeter. I prosjektskissen har Gjelstens selskap gjort det klart at hyttene må ha alle slags fasiliteter.

Hafjell er fra før et stort utbygd område der finanskjendiser som Petter Stordalen, Arthur Buchardt, Ola Mæle og Svein Bakke har store planer. Mange av de samme personene har også store luksushytter.

Ketil Kiran mener Gjelstens prosjekt er et illustrerende eksempel på hvordan rike utbyggere har fått lov til å rasere fjellbygdene. Han viser til at hyttefeltene i Hafjell er bygd opp av private interessenter, som etter hans syn, har vært lite interessert i å ta hensyn til omgivelsene. Resultatet har ifølge Kiran blitt et ødelagt vegetasjon og terreng.

Raserer bygdene

- Hyttene har varmekabler og garasjer. Arealbruken er håpløs. Dette er ikke i samsvar med nasjonale mål. Jeg mener at miljøvernministeren bør gå inn og se nærmere på hvordan kommunene forvalter det jeg betrakter som regionale og nasjonale verdier, sier Kiran.

Han frykter at resultatet kan bli at allmennheten kan bli utestengt fra de fine fjellområdene fordi de lokale myndighetene har latt seg presse av dem med kapital.

- Enkelte kommuner ser ikke utover sin egen kommunekasse. Rikingene har fritt spillerom til å ødelegge fjellheimen, sier Kiran.

«Ikke unnfallende»

- Det er ikke fjellheimen det er snakk om her. Fjellet er uberørt, og det skal det forbli. Utbyggingen i Hafjell har alltid vært konsentrert om lia ned mot dalen. Ingen friområder av betydning er gått tapt, det er snakk om noe beitelandskap og bærplukkingsområder, sier Øyer-ordfører Ole Hageløkken til Dagbladet.

Kommunen har nylig fjernet den øvre grensen for boareal på hyttene i det området Gjelsten ønsker å bygge sin «luksuslandsby». I øvrige områder gjelder fortsatt regelen med maksimalt 140 + 40 kvadratmeter. Gjelsten ønsket seg en øvre grense på 300 kvadratmeter, men kommunen fjernet like godt grensen helt. Regelen om ikke å bygge på mer enn 15 prosent av tomtearealet, gjelder imidlertid fortsatt.

Men Hageløkken benekter at dette er å legge seg flat når rikingene vil komme til bygda. Han er opprørt over at Kiran skriver om kommunens «unnfallenhet».

- I praksis har dette ingen betydning, fordi retningslinjene aldri er blitt fulgt. De som ville bygge mer enn 140 kvadrat, kjøpte seg bare flere tomter. Så har de søkt, og fått lov til å bygge stort likevel.

- Men er det ikke opp til kommunen å håndheve retningslinjene?

- Det har aldri vært politisk strid om dette. Og hvis retningslinjene ikke blir fulgt, hvorfor skal vi ha dem da?

Uproblematisk

Hageløkken mener utbyggingen på Gjelsten-feltet er uproblematisk, og ser på det som en fordel at et helt hyttefelt kan planlegges i så god tid. Slik kan også infrastrukturen som vei, vann og kloakk planlegges i tide.

- Det blir det bedre totalutnyttelse av, sier han.

Han har heller ikke betenkeligheter med å la folk bli fastboende i hyttefeltet.

- I realiteten er mange av dem her halvparten av tida allerede. Og her kan de sitte og jobbe mens de ser ut over Øyerbygda, i stedet for å sitte på et støvete kontor i byen. Det ville jeg ha gjort også, sier Hageløkken.

<B>FEIL AREALBRUK:</B> - Hyttene kan ha varmekabler og garasjer. Arealbruken er håpløs. Dette er ikke i samsvar med nasjonale mål, hevder president i Norske Arkitekters Landsforbund, Ketil Kiran. Her fra et hyttefelt i Hafjell.