Oslo  20160129.
SV-leder Audun Lysbakken intervjues etter sin tale på partiets sentralstyremøte på Tøyen i Oslo fredag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20160129. SV-leder Audun Lysbakken intervjues etter sin tale på partiets sentralstyremøte på Tøyen i Oslo fredag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Raser mot Røe Isaksens frie skolevalg: - Uforståelig

SV-leder Audun Lysbakken omtaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens ønske om tvinge fylker til fritt skolevalg som «en god avskjedssøknad».

(Dagbladet): Høyre har i inneværende program gått inn for at såkalt fritt skolevalg skal innføres i alle landets fylker.

I går ble det klart at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil at landets fylkeskommuner skal tvinges til å skrote nærskoleprinsippet for videregående skoler, slik at elever over hele landet skal konkurrere på lik linje om skoleplassene i sitt fylke.

Hvis Høyre kommer til makta etter valget, vil det ifølge Røe Isaksen bli en nasjonal regel, uavhengig av hva fylkeskommunene selv vil.

SV-leder Audun Lysbakken raser mot forslaget, som han tror kan få store følger for skoletilbudet på norske videregående skoler hvis det blir innført.

- En tvangsinnføring av denne modellen vil kunne føre til både en sentralisering og en segregering i skolen, sier Lysbakken til Dagbladet.

- Ikke fritt skolevalg

Han sier begrepet fritt skolevalg bare er Høyre-retorikk:

- Det det egentlig er, er et system hvor de med best karakterer får velge fritt på bekostning av de andre. Det kan både føre til at det blir vanskelig å opprettholde et godt skoletilbud i distriktene, og til en segregering i skolen, slik vi ser klare tendenser til i Oslo, med A- og B-skoler, sier Lysbakken til Dagbladet.

I dag er det stor forskjell på hvordan forskjellige fylker praktiserer opptak til videregående skole.

Mens fylker som Oslo, Akershus og Sogn og Fjordane har hatt fritt skolevalg i en årrekke, har andre skoler fortsatt det såkalte nærskolesystemet.

Fortrinnsrett

Det gir elevene fortrinnsrett til å gå på sin nærskole, altså skolen som er nærmest kommunen de bor i, ofte gjennom at de tildeles nærskolepoeng som plusses på karaktersnittet.

Det innebærer at det kan være vanskelig, i noen tilfeller umulig, å komme inn på andre skoler i fylket dersom linja du ønsker å studere ved også finnes på nærskolen din.

Med fritt skolevalg vil alle elever konkurrere om skoleplasser i sitt fylke på lik linje, ut fra karakterer.

Lysbakken mener det vil føre til segregering og sentralisering i skolen, ved at svake elever risikerer å måtte flytte på seg for å få oppfylt sine førstevalg i større grad enn de gjør i dag.

- Sogn og Fjordane sier de synes systemet fungerer godt?

- Jeg har ikke tenkt å sitte på Stortinget og nekte fylker å velge den modellen de synes er bra. Det dette vil gjøre er å hindre fylkenes muligheter til å lage egne modeller der de prøver å få til at de fleste får oppfylt sitt førsteønske. Hvis Røe Isaksen har tenkt å sitte på et kontor og bestemme at ingen får lov til det, synes jeg det er en grad av overstyring som er helt tullete, sier Lysbakken.

- God avskjedssøknad

Han påpeker at Høyre ellers er en motstander mot nasjonal overstyring i skolepolitikken.

- Det sier veldig mye om Høyre sine ambisjoner i skolepolitikken, hvor de altså er imot en nasjonal lærernorm, men skal gripe inn i hva slags modell fylkene skal bruke for opptak til videregående utdanning. Mens vi andre er opptatt av kvalitet og flere lærere, er dette altså noe av det første Røe Isaksen vil bruke tida på hvis han får fortsette som kunnskapsminister. Det er en god avskjedssøknad, sier Lysbakken, som sier at han tror det skal la seg gjøre å stable på plass et stortingsflertall mot løsningen dersom den blir aktuell.

Sp på Stortinget er også kritisk til en slik tvang for fylkene.

Parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp) bruker sitt eget hjemfylke som eksempel når hun argumenterer mot modellen til Røe Isaksen.

- Jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor fylkeskommunene ikke selv kan få bestemme dette. I Oslo er avstandene så små at det vil fungere greit, men i et fylke som Nord-Trøndelag kan det gjøre sårbare videregående skoler enda mer sårbare. Jeg kan ikke forstå hvorfor man fra statlig side skal begynne å tre nedover en slik statlig styring av skoleplasser. Det er helt uforståelig, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Sp.

Stortingsrepresentanter fra Ap har også uttalt seg kritisk til forslaget fra Røe Isaksen.

- Teoretisk problemstilling

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tar ikke kritikken tungt.

- Alle vet hvor SV står i denne saken. De er mer opptatt av politikerne enn av elevene. Det sier mye at SV til og med stemte mot friere skolevalg over fylkene. For dem er det tydeligvis viktigere med fylkesgrensen, enn om en elev må reise 20 mil for å gå på videregående, skriver han i en sms til Dagbladet.

Til Dagbladet i går forsvarte han tvangen mot fylkene med at økt valgfrihet for elevene er viktigere enn fylkeskommunenes selvbestemmelsesrett.

Han bestrider at fritt skolevalg innad i fylkene vil føre til nedleggelse av distriktsskoler ved at elever rømmer til byene.

- Hvis man mener at alle elevene som går på den skolen går på en skole fordi de blir tvunget til det, er det en mye større problemstilling enn det som handler om fritt skolevalg, sa Røe Isaksen.

Han er heller ikke bekymret for at flinke elever skal ta plassene til de mindre flinke, og på den måten tvinge karaktersvake elever til å flytte på hybel.

- Det er en veldig teoretisk problemstilling. Det høres ut som om antallet skoleplasser er gitt, og slik er det jo ikke. Man kan opprette flere plasser på de linjene og de skolene hvor det er behov for det, sa Røe Isaksen til Dagbladet i går.