Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Rasering av sykehusene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er Bente Øien Haugen fra Folkeaksjonene for lokalsjukehus, og Gerd Kristiansen, som sitter i ledelsen for Fagforbundet, til høring om statsbudsjettet i Stortinget. Regjeringen har foreslått en økning på skarve 70 millioner til sykehusene, samtidig krever Helsedepartementet at sykehusene skal være i balanse innen utgangen av 2005. Den gjelda de overtok fra fylkeskommunene da sykehusene ble flyttet til staten, skal nå betales. I klartekst betyr dette at norske sykehus må spare minst to milliarder kroner neste år.

Det er ingen hemmelighet at sykehusene allerede sliter med stramme budsjetter. De krav som regjeringen nå stiller, vil kunne få direkte katastrofale virkninger. Fagforbundet mener at minst ti lokalsykehus står i fare for å måtte stenge. Store sykehus, så som Rikshospitalet og Radiumhospitalet, må legge ned eller innskrenke behandlingstilbudene. Bare helseregion Sør, som begge disse sykehusene vil høre under fra 1. januar, må kutte omkring 900 millioner til neste år.

Fordi 70 prosent av sykehusenes utgifter går til lønn, vil den beste sparemetoden være å si opp ansatte. Leger og sykehusledere anslår at mellom 1500 og 2000 må sies opp til neste år. Hva skal de gjøre? Syke kan de i alle fall ikke bli. Enda flere pasienter er det neppe plass til med så redusert bemanning.

Heller ikke er det plass til mye annet enn en firkantet økonomisk tenkning i helsepolitikken. Ikke bare måles helse konsekvent i kroner og øre; fordi sykehusene oppfordres til å «tjene» på sine «tilbud», er det oppstått en knivskarp konkurranse innen samme behandlingstilbud helseregionene imellom. Samarbeid til gode for pasienten taper man på. Konkurranse på pasientens bekostning tjener sykehusene på.

Den ensidige markedstenkningen har forpestet alle samfunnets områder. Den utgjør en ideologi like ensrettende som den statsideologien som herjet lenger øst for Norge i mange år. Og den gjør åpenbart like blind. Hvordan skal vi ellers forklare at tilsynelatende kloke økonomer foretrekker å ha «penger på bok» framfor å konvertere dem til virkelige verdier, så som friske mennesker og fungerende sykehus. Penger er da ikke verdier i seg selv, men målestokken for verdi.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media