Om Lan-hetsen:

- Rasisme og sexisme

Samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali (23) har ikke tall på hvor mye trusler og netthets hun har mottatt. Prisen har blitt psykiske lidelser. Nå er hun glad for at politiet starter etterforskning av hetsen mot venninna, Lan Marie Berg.

HETSET I FLERE ÅR: Samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali vet altfor godt hvordan det er å motta grov sjikane og hets. Nå er hun glad for at hetsen og truslene mot Lan Marie Berg etterforskes. Foto: Line Ørnes Søndergaard

HETSET I FLERE ÅR: Samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali vet altfor godt hvordan det er å motta grov sjikane og hets. Nå er hun glad for at hetsen og truslene mot Lan Marie Berg etterforskes. Foto: Line Ørnes Søndergaard

Vis mer
Publisert

- Dette handler ikke primært om miljøpolitikk, for partikollegaene blir ikke hetset på samme måte for å si det samme. Dette er rasisme og sexisme, sier Sumaya Jirde Ali (23) til Dagbladet.

Som venninne av Lan Marie Berg smerter det henne å lese hva MDG-politikeren - nok en gang - gjennomgår av hets og trusler.

Onsdag ble det kjent at Oslo politidistrikt har besluttet å opprette en etterforskning av ytringer mot Berg. I pressemeldingen fra politiet står det at dette blant annet gjelder oppfordring til straffbar handling og hensynsløs atferd.

- Dette opprører meg veldig. Lan har vært en stor støttespiller for meg gjennom flere år mens jeg har opplevd grov hets og sjikane, sier Jirde Ali til Dagbladet.

Selv har den 23 år gamle samfunnsdebattanten og forfatteren ikke lenger tall på hvor mange trusler hun har anmeldt. Heller ikke på antall henleggelser hun har mottatt fra politiet.

Fikk voldsalarm

Jirde Ali har vært et ansikt i norsk offentlighet siden hun var 18 år gammel.

Det er ingen tvil om at det har kostet.

Da en eldre kvinne ble dømt i Høyesterett for ytringer på Facebook i januar i fjor, var det mot nettopp Jirde Ali.

- Synlighet kan være veldig belastende, sier Jirde Ali og fortsetter:

- I flere perioder da jeg har vært utsatt for store hetskampanjer, har jeg gått med voldsalarm. Det takket jeg nok mest ja til fordi det roet foreldrene mine veldig. Jeg leser ikke kommentarfelt selv, men foreldrene mine har lest mye av det som blir skrevet om meg og det er klart de blir bekymret for hva som kan skje med meg, sier 23-åringen.

Hun forteller til Dagbladet at hun gjentatte ganger har blitt truet på livet.

- Hvor redd har du vært da dette har stått på som verst?

- Jeg har vært fryktelig redd. Det treffer på ulike måter, men jeg har blitt spesielt redd når det eksempelvis har kommet håndskrevne brev i posten.

Jirde Ali forteller at hun etter flere år som mottaker av hat og trusler, har utviklet psykiske lidelser hun aldri før har slitt med, som angst og pusteproblemer.

- Man blir også litt paranoid, så nå er jeg alltid sammen med folk. Jeg tør heller ikke gi bort telefonnummeret mitt til folk, jeg må hele tida ha oversikt.

Rammer flest unge kvinner

Neste måned offentliggjøres en ny rapport om hat og trakassering på nett fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Ifølge NRK, som har fått tilgang til hovedfunnene i rapporten, kommer det fram at unge kvinner rammer hardest av netthets.

I rapporten kommer det også fram at kvinner opplever mye mer hets på grunnlag av kjønn enn menn, skriver NRK.

Jirde Ali mener tidligere forskning har pekt på mye av det samme.

- Forskning har vist at innholdet i hetsen varierer mye mellom kjønn. Menn hetses i større grad for hva de sier og gjør, mens det mot kvinner i større grad går på alt de er. Kvinner blir ofte møtt med seksualisert hets som er grafisk.

Som eksempler drar hun fram at en hvit, norsk kvinne som tar til orde for en liberalisering av flyktningpolitikken, raskt kan få grafiske tilbakemeldinger som at hun «bør gjengvoldtas av kongolesiske menn».

- Er du brun i huden, vil hetsen gå på det. Og er du muslim, vil hetsen også rettes mot plagg som hijab, sier hun til Dagbladet.

- Avhengig av støtte

Selv synes Jirde Ali det vanskeligste med hetsen er at den gjerne ikke handler om noe hun faktisk har sagt, men hva denne personen innbiller seg at hun har sagt.

- At de tviholder på de negative forstillingene, uten at de har rot i virkeligheten, det synes jeg nok er det vanskeligste. Da blir det hele veldig vanskelig å håndtere og imøtegå.

- Har du noen gang vurdert å trekke deg fra den offentlige debatten som følge av hets og trusler?

- Ja, det har jeg tenkt på mange ganger. Og jeg har også tatt pauser hvor jeg har tatt avstand fra alt, fordi det har vært nødvendig for meg. I 2019 var jeg for eksempel bare student.

Selv mener Jirde Ali at all støtten og hjelpen hun har mottatt har vært essensielt for at hun har holdt ut. Både fra politikere som har slått ring rundt henne, antirasistisk senter, og ikke minst hjemmefra.

- Man må ta vare på helsa i en slik situasjon. Man må ha støtte, og man må søke støtte fra ulike hold. Jeg har også fått hjelp fra politiet i en årrekke. Man sier ofte at «det tar en hel landsby å oppdra et barn» og det samme gjelder når det kommer til å ta vare på en offentlig stemme.

«Største trusselen mot ytringsfrihet»

Rapporten fra LDO viser også at mange har trukket seg fra den offentlige debatten som følge av trakassering og hets.

- Mye er knyttet til kjønn, men også det å ha politiske meninger, sier likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm om rapporten til NRK.

I 2019 la Amnesty International Norge fram programmet «21 politiske tiltak mot netthets». Her uttaler også generalsekretær Peder Egenæs at «netthets er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag».

At mange har latt seg skremme bort fra den offentlige debatten, er Jirde Ali smertelig klar over.

- Jeg kjenner flere unge med minoritetsbakgrunn som har blitt utbrent av dette, og som man ikke lenger hører fra. De har blitt redde og trekker seg ut som følge av hets og trakassering. Det er et demokratisk problem. Vi må verne om disse stemmene og sørge for at de vil bli. Da må vi ta dette på alvor. Det er et kollektivt ansvar vi har.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer