Rasisme og ytringsfrihet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Høyesterett frifant tirsdag Terje Sjølie for rasistiske utsagn om jøder og innvandrere. Dommen har vakt sterke reaksjoner. Nadeem Butt i Antirasistisk Senter og Einar Holstad fra KrF etterlyser strengere lovgivning. Riksadvokat Tor-Aksel Busch frykter at avstanden mellom hva folk oppfatter som straffbar rasisme og hva som faktisk er det, vil øke.
  • Det vi imidlertid skal merke oss, er at Høyesterett nå setter ytringsfriheten over rasismeparagrafen - i motsetning til hva som ble gjort for fem år siden. Da ble Jack Erik Kjuus dømt for rasisme. Men i mellomtida har Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg hatt norske høyesterettsdommer til behandling, og klart tilkjennegitt at ytringsfriheten skal ha vide rammer.
  • Når derfor politikere og andre aktører krever strengere lovgivning, har de ikke fulgt med i timen. Stortinget er ikke lenger enerådende når det gjelder lovgivning i Norge. Den europeiske menneskerettskonvensjonen står over våre lover, om de er aldri så demokratisk vedtatt. Riksadvokaten har nok rett i at forvirringen blant befolkningen nå vil øke hva angår straffbar rasisme, men årsaken ligger også her i den grunnleggende uklarheten som foreligger om den faktiske rettstilstanden i Norge.
  • Nå hilser vi en sterkere beskyttelse av ytringsfriheten velkommen. Det betyr likevel ikke at vi hilser rasistiske ytringer velkommen, eller at vi ikke ser det problematiske i at Norges viktigste rettsregler ikke er demokratisk vedtatt. Men rasismen må bekjempes med andre midler enn forbud mot ytringer. Det er sivilsamfunnets oppgave å skape holdninger som umuliggjør rasisme. Og skal noe forbys, må det være rasistiske handlinger, så som diskriminering på arbeids- og boligmarkedet.
  • Når man krever forbud mot ytringer, taler det om en mistillit til det sivile samfunnet. Når lovendringer innføres i Norge uten videre debatt og uten informasjon, taler det ikke bare om en mistillit, men om et nærmest bevisstløst sivilsamfunn. Det er derfor på høy tid at politikerne våger å ta tak i andre temaer enn billig kjøtt og bensin. Det er folkets talspersoner som må gå i bresjen for å bekjempe så vel uklarhet omkring lovgivningen som rasistiske strømninger.