Rasismekortet

Det måtte en blødende mann til for å diskutere rasisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAN KJENNER Ali Farah og fikk sjokk da han så den blødende mannen i parken. Den neste tanken som datt ned i hodet til fengselsførstebetjent Said Ahmed var: «Endelig har det skjedd noe «positivt» for somaliere. Denne gangen var det definitivt ikke norsksomalieren som var syndebukken. Det handlet ikke om barneranere, omskjæring, eller psykiatri. Ali er offeret, den fornærmede, på den riktige siden av streken som Said Ahmed sier det. Han spør meg også hvorfor avisene ikke bruker krigstyper for å fortelle at Ali er somalier. Hvorfor er nasjonalitet bare viktig når en somalier gjør noe gærent?

NORSKSOMALIEREN Said Ahmed har gjort fengselskarriere i Norges største fengsel. I Oslo fengsel håndterer han noen av Norges farligste fanger. Når han setter seg ved siden av eldre damer på bussen, tviholder de på veska. Det er ikke rasisme.

Mange roper for lett opp om rasisme. En del innvandrerungdommer, særlig gutter, slenger ut rasismekortet til lærere, dørvakter, sosialarbeidere og politiet når de møter krav eller får kritikk. Strategien er lite konstruktiv. Men bak anklagene ligger ofte ydmykelser. Ingen møtes med så mye stigmatisering som somaliere og særlig somalisk ungdom. De beskyldes ofte for å selge hasj eller stjele på kjøpesenter. De stoppes ofte, uten grunn, på gata av politi. Og hver gang omskjæringsdebatten raser i media, blir blikkene kaldere.

Summen er den daglige forskjellsbehandlingen og forhåndsdømmingen mange innvandrere generelt, og svarte gutter spesielt, opplever, føles utvilsomt som rasisme. Og er det ofte også.

«VI ER IKKE mennesker for dere nordmenn». Når jeg spør somaliere om ambulanseskandalen, er reaksjonene entydige: De er sinte fordi Ali ble kalt «et svin». De er ikke overrasket. Flere sier det ulmer blant unge afrikanere.

Trikkedrapet på 17-trikken på Bislett i 2004 førte til voldsomt negativt fokus på somaliere. Den norske somalieren som drepte den unge nordmannen var psykotisk. Folk følte at de som gruppe igjen og igjen måtte be om unnskyldning. Fortsatt føler mange somaliere skam. Unge somaliere opplever også omskjæringsdebatten som vond. Tror nordmenn at alle somaliere omskjærer døtrene sine?

De er innvandrergruppa nederst på rangstigen. De er under rangstigen.

NOAS ADVARER mot grunnløse rasismepåstander, fra innvandrertalsmenn, som gjør politiets jobb vanskeligere. Pendelen har svingt tilbake. I mange år har det ikke vært politisk klima for å diskutere rasisme og forskjellsbehandling. Innvandrervinkelen har nesten utelukket vært strenge tiltak, «nå må de lære seg norsk» pluss en dose islamfobi. Den andre siden av innvandrervirkeligheten har fått liten oppmerksomhet. Politikere og journalister har vært livredde for å virke naive. Det verste man kan kalles er «naiv». Da heller inhuman.

Rasisme kan defineres vidt eller bredt. Vi må bruke r-ordet. Det skjer der ute. Skal det norske integreringsprosjektet lykkes, må vi kjempe mot forskjellsbehandling og rasisme.

VAKTLEDEREN Said Ahmed gikk til sin nye fastlege med ryggplager. Den kvinnelige legen håndhilste ikke, men tok straks på seg gummihansker. Med gummifingre pirket hun på ryggen hans. Hvordan føles slikt? Hva gjorde Said Ahmed? Han byttet fastlege.