Rasist i Israels regjering

Avigdor Lieberman vil ta stemmeretten fra alle israelske statsborgere som ikke vil avlegge ed til en jødisk stat, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Partileder Avigdor Lieberman stiftet og står i spissen for partiet Yisrael Beitenu som betyr «Israel Vårt Hjem». Lieberman har stilt sine 15 representanter i Knesset bak forsøket til Benjamin Netanyahu på å danne en koalisjonsregjering etter valget 10. februar i år.

Han betrakter behandlingen av minoriteter som det største problemet i det 21ste århundre.

«I alle land der du har to religioner og to raser, oppstår det konflikter», sier han og lyder som Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per Willy Amundsen og hans partiformann Siv Jensen.

Partiprogrammet til «Israel er vårt hjem» kaller Oslo-avtalene for en «spektakulær fiasko» og «et opplegg for å ødelegge Israel». Programmet advarer også mot at en palestinsk stat kan bli en base for terror mot Israel.

50-åringen Avigdor Lieberman kom til Israel som 20-åring fra Moldova i det daværende Sovjetunionen i 1978. Partiet han startet hentet først nesten bare stemmer blant russiske innvandrere. Lieberman ble valgt til det israelske parlamentet i 1999 og fikk sin første regjeringserfaring som transportminister i Ariel Sharons regjering. Sharon sparket ham ut da Lieberman gikk imot den ensidige tilbaketrekningen fra Gaza som Sharon beordret og tvang igjennom.

Korrupsjonsmistenkte og avgåtte statsminister Ehud Olmert tok ham inn i sin koalisjon da han trengte støtte i Knesset. Lieberman ble statsråd med ansvar for strategisk planlegging med strategien i forhold til Iran som hovedoppgave. Den regjeringen forlot han i protest mot forhandlingene med den palestinske selvstyremyndigheten.

Lieberman har ingen sans for dialog med Iran og mener at dersom verken USA eller EU vil ta i bruk andre midler enn politiske samtaler med Iran, må Israel være forberedt på å «ta saken i egne hender».

Han sier at han er omstridt fordi han «tenker nytt».

Hans mest omstridte tanke er forslaget om å dele Israels befolkning i to stater der den ene er for jøder og den andre for ikke-jøder som i Liebermans forestillingsverden bare omtales som «arabere».

Forslaget bruker etnisk bakgrunn som kriterium for å ta rettigheter fra israelske statsborgere som ikke er jøder. Israel har i dag 7 millioner innbyggere. 1 million av disse er ikke-jøder.

Liebermans plan går ut på en massiv folkeforflytning og ny grensedragning for å skille mesteparten av denne befolkningen ut av den rene, jødiske staten som er hans visjon. Han vil gi flere byer nord i landet til en palestinsk stat på Vestbredden i bytte for at de store bosetningene på Vestbredden blir innlemmet i Israel. Han bor selv i en av dem, like ved Betlehem, som heter Nokdim.

Lieberman vil også kreve at alle israelske statsborgere avlegger en lojalitetsed til staten der de anerkjenner landet som en jødisk stat. De som nekter, vil bli fratatt stemmeretten, men kan fortsatt bli boende i landet med en slags oppholdstillatelse.

«Den beste løsningen er et skille mellom nasjonene og opprettelsen av to homogene stater», sier han i et intervju med The New York Times i 2006.

Det er et sørgelig paradoks at en rasistisk politiker som Lieberman er blitt stemt fram til å bli en av landets sentrale politikere. Hans ideer om homogene, eller raserene, stater basert på folkeforflytning og grensedragning etter etniske kriterier er klart rasistiske.

Påpekningen har fått Lieberman til å moderere ordvalget. Nå sier han at dette ikke handler om å flytte folk, bare om å justere grenser.

Hans budskap har lenge vært at Israel ikke bare trues av ytre fiender, men i like høy grad av landets etnisk palestinske statsborgere.

Hans tanker har satt flomlys på et av Israels altfor lite omtalte dilemmaer, nemlig hvordan staten samtidig kan definere seg som både jødisk og demokratisk.

Men Lieberman er ikke bare en ting. Han er for eksempel ingen absolutist når det handler om å avstå landområder i en bytteavtale slik mange fundamentalistiske jøder er som betrakter israelsk jord som hellig land. Lieberman er ikke religiøs i en slik forstand.

Han vil gjøre livet lettere for barn av par der en av partene ikke er jødisk, og som derfor behandles som en pariakaste av rabbinatet.

Som så mange israelske politikere før ham er også Lieberman nå under etterforskning for økonomiske uregelmessigheter og lovbrudd. Mistanken går ut på at et firma som står i datterens navn, driver med hvitvasking av penger, og er en front for Lieberman selv.

Foreløpig har etterforskningen bare gjort rasisten mer populær. Han liker å framstille seg som offer og forfulgt av landets mektige.