Raskere behandling i utlendingssaker

Det er ikke opplagt at dagens utlendingslov er den vi bør ha for å betjene et flerkulturelt samfunn med stort behov for kontakt over landegrensene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Derfor har Utlendingsdirektoratet (UDI) foreslått overfor Kommunal- og regionaldepartementet at det foretas en bred gjennomgang av loven. Dessuten har UDI foreslått en rekke konkrete endringer i lov og praktisering som bør gjennomføres i påvente av en bredere gjennomgang.

Dagens utlendingslov ble vedtatt for 12 år siden, i 1988. Siden den gang har innvandrerbefolkningen økt betydelig. Norge er blitt et mer flerkulturelt samfunn der stadig flere har kontakt med mennesker fra land utenfor vår kulturkrets. På samme måte som nordmenn besøker andre land som turister, studenter og arbeidende, er det stadig flere som søker visum til Norge og forskjellige former for oppholds- og arbeidstillatelser.

For lang

Saksbehandlingstidene i utlendingssaker er i dag dessverre altfor lange. Dette gjelder ikke bare asyl, som nå har høyest prioritet, men også saker som blant annet arbeidstillatelse, familiegjenforening og visum. Det skaper selvsagt frustrasjoner når det kan ta opptil 12- 15 måneder å få behandlet en sak om familiegjenforening. Det er heller ikke tilfredsstillende at det kan ta opptil fire måneder å behandle enkle saker om arbeidstillatelse.

Alle som søker ulike tillatelser, forventer med god grunn å få en rask og smidig behandling. Vi er dessverre ikke i stand til å innfri disse forventningene. Dels har vi en for lav kapasitet, særlig i perioder med stor tilstrømning av asylsøkere. Men vi er også bundet opp av et detaljert regelverk som i mange tilfeller krever en bestemt saksbehandling. Dagens regelverk tar i liten grad hensyn til at behovet for slik kontroll varierer mellom forskjellige sakstyper og nasjonaliteter. Vi er ikke tilfredse med dagens situasjon. I arbeidet som nå pågår med å fornye offentlig sektor, mener vi det er særlig grunn til å se nærmere på hele systemet for behandling av utlendingssaker.

UDIs forslag handler ikke bare om å redusere saksbehandlingstidene. Like viktig er det å gjøre saksbehandlingen enklere og mer smidig slik at situasjonen for søkerne blir bedre mens saken behandles. Derfor foreslår UDI at flere skal få anledning til å søke om oppholdstillatelser fra Norge. I dag er hovedregelen at søknader skal sendes fra søkerens hjemland og at søkeren ikke kan komme til Norge før oppholdstillatelse er gitt. I tillegg ønsker UDI at utlendinger som søker om for eksempel familiegjenforening eller arbeidstillatelse fra Norge, skal få en foreløpig arbeidstillatelse mens saken behandles.

Sist høst var det en del oppmerksomhet om en amerikansk sykepleier som var i Norge og hadde tilbud om jobb, men fikk avslag på søknad om arbeidstillatelse. Slik loven er, måtte hun reise hjem og søke på nytt fra USA og vente der noen måneder før hun kunne komme tilbake til Norge for å jobbe her. Med UDIs forslag til lovendring, ville hun kunne blitt i Norge og begynt å arbeide med en gang.

Konflikt

Et ønske om forenklinger i behandlingen av utlendingssaker kan komme i konflikt med behovet for kontroll. UDIs forslag innebærer et noe lavere kontrollnivå i enkelte sammenhenger, og en viss økt risiko for omgåelser. Med den store gevinsten som ligger i forenklinger og tidsbesparelser i et vesentlig antall saker, mener vi likevel at forslagene totalt sett er forsvarlige.

Likebehandlingshensyn i praktiseringen av dagens regelverk innebærer at kontrollen i alle sakene i utgangspunktet gjennomføres på samme måte. Behovet for kontroll varierer imidlertid mellom ulike søkergrupper. Forenklinger i saker der behovet for kontroll synes lite, kan oppfattes som økt forskjellsbehandling. Det viktige er imidlertid at slike vurderinger er saklig begrunnet, at ingen får dårligere service og saksbehandling, og at mange får bedre.

Avveininger omkring kontrollhensyn og likebehandlingshensyn må i siste instans foretas på politisk nivå. Totalt sett mener vi at forslagene fra UDI vil representere en betydelig forbedring i saksbehandlingstider og service overfor den etablerte innvandrerbefolkning i Norge, og overfor andre som har behov for kortere eller lengre opphold her i landet.