Raskere dom og bedre rehabilitering

Regjeringen har lagt fram et forslag til straffegjennomføringslov. Den tar sikte på å straffe raskere, men også å bidra til bedre rehabilitering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens forslag til ny straffegjennomføringslov har fått stortingsflertallets støtte på alle vesentlige områder. Den nye loven skjerper reglene for gjennomføring av fengselsstraff og styrker kampen mot narkotika i fengslene.

Regjeringen lovfester at alle brudd på straffegjennomføring skal bli møtt med raskere og mer effektive reaksjoner. Samtidig gir loven også rammer og mulighet for mer målrettet rehabiliteringsarbeid.

Straff er samfunnets reaksjon på uakseptabel adferd. Det er viktig at alle innbyggerne ser at kriminalitet fører til en reaksjon, og at reaksjonen kommer raskt. Straff handler både om beskyttelse av samfunnet mens straffen gjennomføres, og fremtidig beskyttelse gjennom rehabilitering av domfelte. Med den nye loven får vi, for første gang, en felles lov for fengselsvesenet og friomsorgen. Dette gir et bedre grunnlag for helhetlig arbeid med kriminalomsorg for å bidra til redusert kriminalitet i samfunnet.

Under behandlingen av den nye straffegjennomføringsloven 4. april støttet flertallet i justiskomiteen (unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre) Regjeringens ønske om økt bruk av samfunnsstraffer. Vi foreslo at alt av straffereaksjoner utenfor fengsel samles under begrepet samfunnsstraff. Slik straff vil ofte være egnet for unge lovbrytere som trenger en umiddelbar og merkbar reaksjon, og hvor fengsel kan gjøre mer skade enn gagn. Ved samfunnsstraff vil i tillegg den enkelte domfelte få en tettere oppfølging fra kriminalomsorgen enn tidligere.

Toleranse

Domstolen skal fastsette antall timer samfunnsstraff, gjennomføringstiden og alternativ fengselsstraff. Det skal være lav toleranse for brudd på soningsvilkår. Dersom vilkårene brytes, skal det være enkelt å sette domfelte i fengsel.

Det har skjedd store endringer i samfunnet siden den gamle loven kom i 1958, ikke minst når det gjelder narkotika. Kampen mot stoff er viktig, og kontrollvirkemidlene må forsterkes. Loven utvider adgangen til å ta urin- og blodprøver av de innsatte. Det er også gitt hjemmel til å bruke narkotikahund til kontroll av innsatte og deres besøkende. Ved mistanke om smugling av narkotika, eller farlige gjenstander, blir det nå hjemmel for en ytre kroppsvisitasjon av besøkende. Kriminalomsorgen har nå fått en hjemmel for alle de typer kontrolltiltak som er relevante for å hindre stoffmisbruk i fengsler.

Løslatelse

Mens det tidligere har vært automatikk i prøveløslatelse når 2/3 av straffen er sonet, skal dette nå vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dermed lovfestes den innstramningen som tidligere er innført som en midlertidig ordning. Jeg understreker at vi skal reagere raskt og effektivt dersom betingelsene for prøveløslatelse brytes. Dersom den prøveløslatte ikke oppfyller de krav som er satt til ham eller henne, skal reststraffen sones.

En lovbryter skal ha mulighet til å gjøre opp for seg og komme tilbake til samfunnet. Derfor må den enkelte straffedømte motiveres til å gjøre en egen innsats for å motvirke fremtidig kriminalitet. Det skal, i den grad det er forsvarlig, legges opp til en gradvis tilbakeføring til samfunnet. Domfelte har aktivitetsplikt under soning. Det legges opp til at arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring, eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet, skal være likeverdige aktiviteter.

Rehabilitering

Loven legger opp til at visse innsatte kan gjennomføre den siste delen av straffen utenfor fengsel. Dette er bare aktuelt når en slik ordning er hensiktsmessig ut fra hensyn til rehabilitering. Fullføring av straff utenfor fengsel forutsetter at halvparten av straffen er gjennomført. Terskelen for tilbakeføring til fengsel ved brudd på de aktuelle soningsvilkårene er svært lav.

Besøksordningene skal bli bedre og gi større fleksibilitet. Lovteksten understreker barns rett til samvær med sine foreldrene og dermed viktigheten av å ta hensyn til barns behov i beslutninger som angår den innsatte. Fengselet er pliktig til å tilrettelegge for besøk av barn, slik at dette kan gjennomføres på en skånsom måte for barnet. Det er særlig viktig at besøksrommene er barnevennlige, og at de ansattes opptreden er tilpasset unge besøkende.