Råskinnet i Norges Bank

Sentralbanksjef Svein Gjedrem er ikke så kryptisk som kollega Alan Greenspan i USA. Men nå har Gjedrem fått mer makt - og da går renta opp? I morgen er det hovedstyremøte i Norges Bank.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Burde jeg vært utvist? Mulig det. Men det ble jeg aldri. Jeg har alltid holdt meg innenfor de marginene som er satt, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem i det eneste utenomfaglige intervjuet han meget motvillig har velsignet norsk presse med. Det var for to og et halvt år siden, og temaet var høsten 1975 og den daværende Lyn-backens usedvanlig rå takling av et seinere nasjonalt ikon: Egil «Drillo» Olsen.

Gjedrems påstand om at han alltid holder seg innenfor fastsatte marginer, bestrides av mange:

Da han satte seg i sentralbanksjefsstolen 1. januar 1999, tok det bare et par timer før han la om den norske pengepolitikken. Målet om fast kronekurs ble erstattet med lav inflasjon.

I DE VEL TO ÅRENE som er gått har både finansministere og Gjedrem indignert benektet dette faktum, inntil sist torsdag: Da ga omsider finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen opp, og hans «Nye retningslinjer for pengepolitikken» fastsatte, ja nettopp, et inflasjonsmål (årlig prisvekst) for Norges Bank på 2,5 prosent.

«Strukturelt oljerelatert underskudd» er neppe et slagord som får plass i noe demonstrasjonstog. Like fullt vil størrelsen på dette fiktive «underskuddet» langt på vei avgjøre om Gjedrem klarer å holde rentenivået på dagens halvhøye nivå. For finansminister Schjøtt-Pedersen foretok enda en U-sving torsdag: Etter i årevis å ha brukt enhver anledning til å true med pest og kolera og skyhøye renter dersom vi brukte mer oljepenger, åpnet han plutselig pengesekken for å pøse et utall oljemilliarder inn i norsk økonomi hvert år i årene som kommer. Og da tilsier all erfaring at renta stiger.

MEN DET ER DET SVEIN GJEDREM som avgjør. Og nå har Norges svar på Alan Greenspan også formelt fått mer makt, for det å styre etter inflasjonsmål gir ham mer makt enn å styre etter fast valutakurs: Hittil har politikerne regulert temperaturen i norsk økonomi gjennom budsjettet, mens det nå er Gjedrem som skal styre gjennom rentereguleringer.

Slik har den 51 år gamle yngstesønnen til meieribestyrer Ingvar Gjedrem på Finnøy i Ryfylke blitt en av Norges mektigste menn.

Øker han renta med en «kvarting» eller mer, kan hele valgkampen til Arbeiderpartiet gå i vasken. For ikke å snakke om at tusenvis av arme lånekunder risikerer å bli sendt hodestups inn i inkassobyråenes ugjestmilde armer.

Ikke rart at alle samfunnstopper hver januar fryktsomt takker ja til invitasjonen og benker seg for å lytte andektig til sentralbanksjefens årstale.

- Jeg synes jeg klarte opplesningen ganske bra, sa han etter sin første årstale i 1999. Og hadde rett. Som opplesning var det OK. Gjedrem har sin form, og valgte det sikre: den litt knirkende monotone som han var beryktet for i over 20 år i Finansdepartementets prestisjetunge økonomiavdeling, sist som mektig departementsråd.

DE FLESTE MENER at det er vanskelig å vite helt sikkert hva som engasjerer sentralbanksjefen.

Det er det imidlertid ikke. I Dagbladet vet vi hva som virkelig engasjerer ham. Det er ikke, som økonomiekspertene antyder, å overvære «kampen mellom stat og næringsliv om bruken av de voldsomme oljeinntektene», langt ifra. Toppen er å følge kampen mellom Manchester United og ethvert annet lag.

Onde tunger vil ha det til at en årsmøtemiddag, et styremøte i Norges Bank, hva som helst, datofestes etter sentralbanksjefens til nå hemmelige last: Manchester Uniteds terminliste.

En livslang last han fikk som åtteåring da flyet med Uniteds berømte Busby Babes havarerte i 1958.

Men selv ikke dette ytterst folkelige engasjement fører til at urbyråkraten lar seg friste til å få sprekker i sin private rustning. Han avslår - i skarp kontrast til sin sjef, finansministeren - kategorisk enhver forespørsel om nærgående portrettintervjuer. Vi kan røpe at Dagbladet til og med har fristet med billetter til Uniteds hjemmekamper - høflig avslått, av en prikkfri sentralbanksjef som også betaler sine laster selv. Slik er det umulig å finne riper i Gjedrems lakk.

NÅ ER DET ALTSÅ EN PRISVEKST på 2,5 prosent sentralbanksjefen skal ha fokus på. Og den er nå den høyeste på ti år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men til å være så høy, er den ganske lav.

For faktum er at for ti eller tjue år tilbake ville en melding om at inflasjonen var på tre prosent, utløst ovasjoner. Og tretallet var ikke å se på hele 1980-tallet, bortsett fra at det inngår i 13, som var prisveksten i 1981.

Siden 1991 har den årlige veksten i prisene vært i overkant av to prosent, bortsett fra et par unntak med prisvekst ned på ett-tallet.

Så får vi se om Svein Gjedrem fortsatt kan klare «å holde seg innenfor de marginene som er satt». Klarer han det ikke, kan han i verste fall bli utvist for første gang i sin karriere. Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets politiske avdeling.

MISSION IMPOSSIBLE? Sentralbanksjef Svein Gjedrem har fått i oppdrag å holde prisstigningen på 2,5 prosent, mens et utall oljemilliarder skal pøses inn i en allerede opphetet norsk økonomi. Renta er hans våpen, og det er skarpladd.